Dører og porter

#

Frem til rundt 1960 ble dører og porter produsert for hånd og det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet. Hvis du er så heldig å fortsatt ha originale eksemplarer, ikke bytt dem ut! Disse er så å si alltid mulig å reparere!

Opprinnelig utforming, overflatebehandling og materialvalg

Portene inn i de typiske 1890-gårdene var store dørblader av tre. Mange av disse er fortsatt bevart, men enkelte steder er de eksempelvis erstattet av nyere gitterporter. Før ca. 1960 ble dører og porter produsert for hånd og, etter hvert med enkle, maskinelle sager og høvler. Det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet; gjerne tettvokst kjerneved av furu. Dører og porter var viktige for å gi inntrykk av velstand og god smak og ble derfor ofte vakkert utsmykket med utskjæringer og andre detaljer. De ble malt med linoljemaling, farget med naturlige, mineralske pigmenter. Utvendige dører og porter hadde gjerne samme farge som vinduene, på slutten av 1800-tallet oftest mørke farger.

Kombinasjonen av svært gode trematerialer, beskyttende og diffusjonsåpen overflatebehandling, og godt håndverk, gjør de originale dørene og portene svært holdbare. Samtidig bidrar materialene og bruksslitasjen til at man får et levende og genuint uttrykk.

1_Ingebjorg Overaasen.JPG

Flott original port i Seilduksgata, datert mellom 1870-1900. Denne porten gikk tungt på grunn av hengsler som trengte justering, i tillegg har den mange lag med tett maling. Foto: Ingebjørg Øveraasen/Murbyen Oslo

  1. Forundersøkelser.Tilstandsundersøkelse, fargeprøver, evt. arkivsøk om original dør/port ikke finnes lenger. 
  2. Brannsikring: Det er mulig å å oppfylle brannkrav f.eks. med brannhemmende maling, sprinkling og/eller branngardin. 
  3. Råteskader, mekaniske skader: En dyktig snekker kan skifte ut skadet treverk og justere dør/port og hengsler slik at den blir god som ny! 
  4. Detaljer av smijernDisse detaljene trenger rustbeskyttelse, se etter påbegynt rust og blottlagt jern. 
  5. Maling: I tillegg til å fargesette og gjøre overflaten pen, er riktig maling med på å beskytte treverket. Linolje er et viktig stikkord! 
  6. Mangler originalen? Dyktige snekkere kan gjøre en rekonstruksjon, enten basert på historiske foto eller tegninger, eller tidstypiske modeller. 
  7. Dyrt å restaurere? Husk at du kan søke økonomisk støtte hos f.eks. Byantikvaren og Kulturminnefondet! 
  8. Still høye krav til håndverkerBruk håndverkere som kan dokumentere erfaring med lignede prosjekter. Det er viktig å ha forståelse for og erfaring med tradisjonelt snekker- og malearbeid.

Ingebjørg Øveraasen er utdannet master i arkitektur fra NTNU i Trondheim. Hun har arbeidserfaring fra blant annet Riksantikvaren, Maihaugen og WSP Engineering. I dag driver Ingebjørg rådgivningsfirmaet Bygningsvernhuset AS

Vanlige feil og skader

Dører og porter har ofte svært mange malingslag. De tar ikke like fort skade av tett maling som vinduer og fasader kan gjøre, men det er likevel verdt å være oppmerksom på at linoljemaling gir en bedre beskyttelse for treverket, samtidig som man får en tidsriktig og stilmessig passende farge og glans. Man kan rense treflatene for maling for å få fram detaljene, men da er det viktig å dokumentere fargelagene spesielt de innerste, som er de eldste, slik at man kan finne tilbake til opprinnelig fargesetting. Dette bør gjøres av en konservator eller erfaren maler.

I tillegg til utskifting av hele døra eller porten, hender det ofte at detaljer som dørvridere har blitt skiftet ut. Hvis man ønsker å rette opp dette, er det mulig å finne tidsriktige dørvridere og andre deler hos spesialforhandlere.

 

Dagens utfordringer: Brannkrav, lyd- og energikrav

Nye krav knyttet til lyd og energi i teknisk forskrift gjelder ikke for stående bygninger, men man kan likevel ha gode grunner til å gjøre forbedringer på bygningsdeler så de nærmer seg disse kravene. Med dører kan mye oppnås ved å justere dem slik at de passer godt i karmen, og sette på tettelister.

Man kan få pålegg om å utbedre dører mellom ulike brannceller i henhold til brannkrav. Her er det viktig å merke seg at dette ikke betyr at dørene må skiftes ut, for det er mulig å oppfylle kravene f.eks. med brannhemmende maling, sprinkling og/eller branngardin. En brannrådgiver med erfaring fra arbeid påeldre bygninger kan være til hjelp for å finne egnede tiltak.
Se ellers Byantikvarens veileder:

2_Hilde Berntsen.JPG

Original kjøreport fra Gyldenløvesgate, 1897. Foto: Hilde Berntsen/Murbyen Oslo

Skifte, rekonstruere eller reparere?

Hvis du har originale dører og porter er disse  så å si alltid mulige å reparere De er nettopp laget for at dette skal være mulig. De ser fort mer ødelagte ut enn de egentlig er, ofte dreier det seg bare om slitte overflater og behov for justering. Hvis porten går tungt, kan det hjelpe å få justert hengslene, eventuelt å montere en dørpumpe. Er det skader i treverk er dette også relativt enkelt å bytte ut, men bør gjøres av noen med god erfaring med denne type arbeid. Detaljer i smijern trenger rustbeskyttelse, se tips om dette på Bygg og Bevar.


Hvis du derimot har nyere dører/porter: Fungerer de godt og er i god stand er saken grei, ressurshensyn tilsier da å fortsette å bruke dem så lenge de holder. Hvis de har skader og/eller svakheter som ikke lar seg utbedre, kan utskifting være aktuelt. Da er det tilrådelig å få utført en så god rekonstruksjon som mulig. Gamle byggetegninger (saksinnsyn hos PBE Oslo kommune) og historiske foto (fra f.eks. Digitalt Museum) kan være til nytte. I tillegg har Byantikvaren et informasjonsark som også sier noe om rekonstruksjon av dører:

Munkegata 3_Ingebjorg Overaasen.JPG

Fin original port i Munkegata. Her er noe av dekoren ødelagt og opprinnelige overlysvinduer er dekket til. Foto: Ingebjørg Øveraasen/Murbyen Oslo

Er det dyrt å bevare dører i henhold til moderne krav?

«Dyrt» er et relativt begrep, sett opp mot hva man får igjen, og hvordan man verdsetter. Det koster utvilsomt mindre å kjøpe hyllevare, men ved å sette i stand den gamle porten vil man kunne få bedre isolerte dører enn de man skiftet ut, de vil kunne holde i flere hundre år med enkelt vedlikehold, og de vil gi bygningen et mer tidsriktig uttrykk.

I regnestykket kan man også ta med muligheten for å søke økonomisk støtte fra f.eks. Byantikvaren og Kulturminnefondet, dersom tilbakeføringen er basert på historisk dokumentasjon og følger antikvariske prinsipper. Muligheten for å søke støtte gjelder også ved restaurering av originale bygningsdeler.

 

Hva skal du se etter når du leter etter håndverker?

Først og fremst – snakk med flere! Spør gjerne andre som har fått utført liknende arbeid om deres erfaringer. Hent inn priser fra flere firmaer slik at du kan sammenlikne, men ikke se blindt på pris eller hvor raskt de kan levere. Se på hva som faktisk benyttes av materialer og metoder, og hva som inngår. Firmaene bør også kunne legge fram referanser på tilsvarende prosjekter.

Du kan også kontakte Murbyen Oslo for å få tips om relevante firmaer.

Les mer om dører og porter i Byantikvarens informasjonsark

4_Ingebjorg Overaasen.JPG

Her er et eksempel på en gård i jugendstil som har fått rekonstuert døren slik den opprinnelig så ut. Foto: Ingebjørg Øveraasen/Murbyen Oslo

Kilder: 

  • «Gamle trehus», Drange m.fl., 1992 
  • Byggogbevar.no 
  • Byantikvaren.no