Trapperom og portrom

Farger, dekor og malingstyper i fellesarealer

#

Skal dere pusse opp eller tilbakeføre trapperom eller portrom? Opprinnelig var fellesarealene i Oslos bygårder ofte rikt dekorert med en fargesterk og leken palett. Kanskje kan dere finne spor av fordums stolthet under lag med moderne maling?

 

Opprinnelige dekor, farger og malingstyper

Fellesarealene var ofte rikt dekorert og fargerike: Dørene var ofte ådret, vegger hadde steinimiterende brystninger og strek- og sjablongdekor. Himlinger og veggfelt kunne dessuten være utstyrt med landskapsmalerier, illuderte arkitektoniske elementer eller antikke guddommer.

Maling og håndverkskraft var billig og lett tilgjengelig. Det er derfor like vanlig med stukkatur og malt dekor i trapperom og portrom i de enkleste østkantgårdene som det var i de mer luksuriøse gårdene på vestkanten. Det som skilte var materialvalget. Der vi i Oscarsgate og Bygdøy allé finner ekte italiensk marmor i trapper og på brystningersamt mahogni og massiv eik i trapperommene, kunne de samme elementene på Kampen og Grønland fremstå i malte imitasjoner. Tidvis kan de mest forseggjorte malerarbeidene være gjort på østkanten. Kanskje ikke så underlig, siden det gjerne var her håndverkerne selv bodde?

1. Dyrt materialvalg trapperom Oscarsgt 46..jpg

Trapperom fra Oscarsgt 46. Eksempel på et kostbart utstyrt trapperom med italiensk og norsk marmor på gulv og i brystning, håndløper i messing og frihåndsdekor i kombinasjon med stukkarbeider på veggene. (foto: H.V.Berntsen)

  1. Ikke kamufler alder og patina: Husk at dere har en gammel gård og at det kan være flott å vise dette i fellesarealene. Overflatene trenger ikke se ut som om de er nye for spor av slitasje, ujevnheter og variasjon i stil og farger viser gårdens historie 
  2. Bli kjent med gården deres: Finn ut hva som er spesielt for akkurat deres gård og hva det er mulig og ønskelig å ta vare på.  
  3. Fargeundersøkelse og tilstandsvurdering: Få oversikt over tilstand, historikk og forekomst av opprinnelige overflater FØR dere går i gang med oppussingen. En konservator kan hjelpe dere å kartlegge dekor, material- og fargebruk og hjelpe dere med å vurderes hva som kan bevares og hva som evt. må rekonstrueres. 
  4. Har dere limfargedekorasjoner som ikke er overmalte? Dette er veldig skjøre dekorasjoner som ikke tåler fuktighet. De må derfor repareres av kompetente fagpersoner.  
  5. Velg alltid gode håndverkere med høy materialkompetanse - som klarer å forstå forskjell på nytt og gammelt, som velger å reparere fremfor å skifte ut og klarer å finne gode løsninger tilpasset på stedet. 

Hilde Viker Berntsen er konservator med mur som spesialfelt. Hun har tidligere jobbet i NIKU, nå driver hun bedriften Mur & Mer. Hun var også med i forprosjektet til Murbyen Oslo.

Opprinnelige malinger og materialvalg

Undersøkelser viser ofte at de kalkpussede veggene, i likhet med taket, opprinnelig ble malt med limfarge (animalsk lim, kritt og pigment). Limfargen kunne bevares lenge i områdene som lå utenfor slitesonen. De utsatte nedre delene av veggene ble imidlertid ofte overmalt med oljemaling etter kort tid.  

Ofte gjøres funn av et dekorlag nr. 2. Dette er da gjerne linoljebasert og minner mye om det eldste dekorlaget stilistisk sett. Man kan ofte anta at dekoren er fornyet, kanskje på grunn av . slitasje, og at de to overflatene kan dateres innenfor få ti-år før ca. 1920.

Treverket ble malt med rene linoljemalinger, ofte med høy glans. Linoljemalingene bestod av revne pigmenter og linolje ofte tilsatt kritt. 

Fargesetting og dekor på vegger og tak

Det var vanlig at veggene hadde to farger. Nederste del var en påmalt brystning med brystningslist i mørke farger, mens den øvrige veggen og taket hadde lyse bunnfarger i blått, gult eller rosa. Grunntonen i de mørke fargene kunne være brunt for å illudere treverk.  Ofte finner vi også kvadersteinsdekor malt på brystningen, der særlig marmorimitasjoner ble valgt. Strek- og sjablongdekor var utstrakt i bruk, og blad og blomsterornamentikk var vanlig.

Ofte bæres taketav en stukkaturgesims som skiller overgangen mot vegg.. Stukkaturgesimsen var gjerne malt i flere farger, og hadde eventuelt forgylte eller bronserte detaljer. I takenes midtparti forekommer det også stukkaturdetaljer, men vanligvis var dette feltet dekorert med frihåndsdekor som skyer, fugler eller generelle landskapsmaleri.

2. Solligata 2_I-Øveraasen (1).JPG

Kostbart materialvalg. Her representert med marmortrapper og brystning i hall. Gården er dessuten rikt utstyrt med takmalerier og støpejernsornamentikk i fellesarealene. Solligata 2. 

Fargesetting og imitasjoner av treverk

Dører, vinduer, listverk, brystning og trapper ble malt i nyanser av brunt. Generelt var det en forkjærlighet for imitasjoner og illusjonsmalerier: Lasurer og ådringer – særlig eikeådring var svært vanlig i bygårdene rundt århundreskiftet. Eikeårdringen ble utført i en 3 lags struktur bestående av lys undermaling, kammet hovedstrøk med overliggende klar lakk eller lys lasur i toppstrøket. Eikeårdring ble gjort på simplere treverk, men også på materialer som allerede var eike

 

Gulv og trapper

Gulvene i 1. etasje og på reposer ble ofte belagt med gjennomfargede sementfliser. Flisene var fargesterke, med mønstre som stjerner og meandre som gjengangere.  Alternativt var innfargingen svart/ hvitt, og flisene lagt i sjakkmønstre. Rundt 1900 ble enkelte gårder utstyrt med støpte terrassogulv. Trappetrinnene kunne være umalte, oljede evt. malte. Linoleum ble også benyttet mye på denne tiden.

2b. Dyrt materialvalg. Solligata 2_I-Øveraasen (2).JPG

Kostbart materialvalg. Her representert med marmortrapper og brystning i hall. Gården er dessuten rikt utstyrt med takmalerier og støpejernsornamentikk i fellesarealene. Solligata 2.  

Vinduer og dører

Hovedvinduene hadde fargede blyglass i kombinasjon med slepne glass av gjennombrutte motiver. Disse gjenfinnes ofte i leilighetsdører, i overlysvinduer og  i hoveddørens fyllinger. Les mer om vinduer

 

Lag på lag med skiftende moter

Dagens trapperom og portrom er gjerne endret og overmalt mange ganger. I dag er overflatene ofte lyse og uten dekor.  

Iveren etter å dekorere forsvant etter 2. verdenskrig. Samtidig ble det vanlig med moderne materialer som alkydtilsatte oljemalinger. Stukkatur og unødig pynt ble ansett som umoderne og  ofte fjernet. Veggene ble overmalt, fortsatt i sterke farger og ofte delt inn med brystningsfelt. Profilerte dører og listverk ble erstattet med slette overflater.

Mange gårder ble pusset opp i forbindelse med byfornyelsen på 1970-80-tallet. Da ble vegger og  tak ofte kledd inn i glassfiberstrie og malt i latexmaling påført med rull. Fortsatt ble det benyttet sterke farger, men veggen ble nå ikke lenger delt inn med et brystningsfelt.

 

3. Limfargedekor. Marmorert brystn. HVB.JPG

Svært tidstypisk enkel dekor på vegg i trapperom: Marmorimitasjon i brystning med strek og sjablongelementer i overgangen mot det øvrige veggfeltet som har en stoplet maling i okerfarger. Åsaveien 3. (Foto: H.V.Berntsen)

De siste 20 årene har duse farger i beige, typisk «caffe latte-toner», grått og hvitt, vært populære. Vi vil ha lyse oppganger og portrom uten ujevnheter og slitasje. Overflatene er slette, uten struktur og glassfiberstrien er helsparklet. Overflaten er fortsatt malt med plastbasert maling. Ofte er opprinnelige detaljeringer i stukkatur og treprofiler delvis utvisket fordi de er dekket av mange og tykke malingslag. Alternativt velger enkelte å fjerne all puss og maling for å skape et rustikt uttrykk  hvor tegl og reisverk står framme uten ytterligere overflatebehandling.

Under overflater som er påført flere lag maling og sparkel, oppmagasineres fuktighet, salter og biologisk vekst. De allerede nedbrutte malingene blir under slike forhold skadet og kan i ettertid være vanskelig å definere og rekonstruere.

4. Portrom. Limfargedekorert tak. Geitmyrsveien 54_portrom_I-Øveraasen (1).JPG

Portrom. Typisk dekor i tak: Strek-sjablong med frihåndsdekorert landskap i midtfeltet. Geitmyrsveien 54. (Foto: Ingebjørg Øveraasen)

4. Trapperom. Limfargedekorert tak med stukkaturgesims. Bolteløkka allé 10_I-Øveraasen (2).JPG

Portrom. Typisk dekor i tak: Strek-sjablong med frihåndsdekorert landskap i midtfeltet. Geitmyrsveien 54. (Foto: Ingebjørg Øveraasen)

Undersøkelser, reparasjon og rekonstruksjon

Gjennom en fargeundersøkelse kan det være mulig å finne ut hvilke farger, materialer og dekor som har preget port- og trapperom gjennom tidene. Ved lagvise avdekkinger er det mulig å relatere de enkelte bygningselementene i rommet til hverandre i forhold til når overflatene ble overmalt. Utført av fagfolk kan det gi et grunnlag for en rekonstruksjon av overflatene. Ofte er både farger og materialer nedbrutt, misfarget og endret. For eksempel kan en opprinnelig hvit limfarge i dag fremstå som brun eller grå avhengig av overliggende malingslag og påvirkning fra andre nedbrytende faktorer. Fargene kodes og malingenes materialsammensetning tolkes. Resultatene benyttes som konkret veiledning for håndverkernes videre arbeid.

5. Limfargedekor slitt og tidligere tildekket. huitfeltgt 32.  H.V.Berntsen.JPG

Limfargedekor funnet etter riving av kott under trapp. Huitfeldtst 32.  Limfargen er svært porøs og vannløselig. Med tiden vil det organiske bindemiddelet gjerne forsvinne og overflatene misfarges - som i dette tilfellet der de mer enn 100 år gamle overflatene fremstår som slitte og blasse og der dybden i dekoren har blitt borte. (Foto: H.V.Berntsen).  

Er det dyrt å tilbakeføre og behandle?

Det er klart ikke billig å behandle dekorasjoner, reparere og tilbakeføre materialer, farger og dekor. Det er likevel viktig at dette må sees i et mer helhetlig perspektiv: Riktig materialbruk gir teknisk gode bygninger der overflatene spiller på lag med underliggende konstruksjon. På sikt vil kostnadene til vedlikehold gå ned, da det er enklere å reparere og vedlikeholde eldre materialer.

6. Gulv. sementfliser. Waldemar Thranes gate 17_I-Øveraasen (1).JPG

Gulv. sementfliser. Norsk stjerne. Waldemar Thranes gate 17. (Foto: I. Øveraasen).

 Å eie godt bevarte dekorasjoner og muralmalerier er sjeldent, og er derfor av stor kulturhistorisk verdi. Det er derfor store muligheter for å få støtte gjennom søknadsordninger til denne typen bevaring.

8. Terrassogulv. Møllergata 47_I-Øveraasen (1).JPG

Gulv. Støpt terrasso. Ble mer vanlig inn på 1900-tallet, men enkelte er også representert i 1800-talls gårdene. Møllergata 47. (Foto: I. Øveraasen).