Vinduer

#

Vinduene er murgårdens øyne og de må tas godt vare på. I denne veilederen finner du ut hvordan!

Opprinnelig utforming, overflatebehandling og materialvalg

Før ca. 1960 ble vinduer produsert for hånd og, etter hvert med enkle, maskinelle sager og høvler. Det ble som oftest brukt materialer av god kvalitet; tettvokst kjerneved av furu. Rammene ble holdt sammen av hjørnejern, av og til kombinert med hengsler. Glassrutene var på slutten av 1800-tallet i hovedsak produsert som taffelglass, noe som gir en svakt ujevn, levende overflate. Glassrutene ble festet med små stifter i vindusrammen, og videre ble overgangen mellom glass og ramme forseglet med fuger av linoljekitt. Til slutt ble vindusrammene malt med linoljemaling, farget med naturlige, mineralske pigmenter.   

Kombinasjonen av svært gode trematerialer, beskyttende og diffusjonsåpen overflatebehandling, og utførelse som sikrer god avrenning, gjør de originale vinduene svært holdbare. Samtidig bidrar materialene til at man får et levende og genuint uttrykk. Rammer og sprosser ble dessuten laget relativt slanke, slik at man ofte får større lysåpning enn med nyere vinduer.

 

Vanlige feil når gamle vinduer vedlikeholdes

På grunn av solide materialer og framstillingsmåter av eldre vinduer, er de svært holdbare med et minimum av vedlikehold men det fordrer at de blir vedlikeholdt i tråd med opprinnelig materialbruk. De bør f.eks. ikke males med tett, moderne maling, eller kittes med annet enn linoljekitt.

Et annet potensielt feilgrep når det gjelder originale vinduer, er jo ganske enkelt det å skifte dem ut! Det skal godt gjøres å få nye vinduer med samme kvalitet og holdbarhet, i tillegg til at uttrykket og autentisitetsverdien som et originalt vindu har, aldri kan erstattes. Man ser også på en del vindusutskiftinger at det ikke har blitt «dyttet», altså isolert, nok og på riktig måte rundt vinduene, noe som kan føre til både trekk og fuktproblematikk. Det skal dyttes med rikelige mengder jute (eller annet hygroskopisk materiale), og pusses inn riktig. Fungerende vannbrett er også avgjørende.

  1. ForundersøkelserKartlegging av skader/tilstandsvurdering bør ligge til grunn for endelig prising av rehabiliteringsarbeidet. Hent gjerne inn tilbud fra flere håndverkere. Dette gjelder også ved rekonstruksjon. Bruk da gamle bilder (f.eks fra oslobilder.no eller kulturminnebilder.ra.no) og saksinnsyn hos Plan- og byggesaksavdeling i Oslo kommune for å finne ut hvordan vinduene så ut. 
  2. Gammelt kitt fjernesOppsmuldret vinduskitt kan enkelt fjernes med varmelampe og erstattes med nytt linoljekitt. Spør håndverker om hvilken produsent skal bruke og sjekk gjerne produktet på nett før du bestiller. 
  3. Gjenbruk av gamle glassGamle glass er av høy kvalitet og bør tas vare på. Sørg for at håndverker ikke priser bytting av glass i tilbudet. Er håndverkeren nøysom og erfaren skal dette være uproblematisk. 
  4. RammearbeiderBe snekker om å beholde mest mulig gammelt treverk som ikke har råte. Kvaliteten på treverket i gamle vinduer er som regel mye bedre enn i nye.  
  5. Fjerning av maling. Fjernes skånsomt med varmelampe. Smårester tas med skrape eller pusseutstyr.  
  6. Fjerning av råteskaderRåteskader sages av og nytt treverk «spunses» eller skjøtes på rammen der skaden var. 
  7. Ny malingSørg for at snekker bruker riktig malingstypeLinoljemaling eller en tilsvarende «diffusjonsåpen» maling som «puster».   
  8. Glass settes inn og kittesGamle glass settes inn og kittes på nytt. Knust glass erstattes. 
  9. Still høye krav til snekker. Håndverkeren skal ha forståelse for og erfaring med tradisjonelt snekkerarbeid. Håndverkeren bør ha kunnskap om prosessen knyttet til restaurering av vinduer. Følg opp snekker i løpet av restaureringsprosessen og spør etter referanser på tilsvarende arbeider.
IMG_1248.jpg

Ingebjørg Øveraasen er utdannet master i arkitektur fra NTNU i Trondheim. Hun har arbeidserfaring fra blant annet Riksantikvaren, Maihaugen og WSP Engineering. I dag driver Ingebjørg rådgivningsfirmaet Bygningsvernhuset AS

Typiske skader og problemer. Er mitt vindu miljøvennlig?

Den mest typiske problemstillingen i forbindelse med originale vinduer, er spørsmål rundt isolasjonsevne, trekk og støyproblematikk. Disse utfordringene kan i de fleste tilfeller løses med å sette inn varevinduer. Der dette ikke er mulig, vil man også oppnå en vesentlig bedring ved å justere vinduene så de sitter godt i karmen, og montere eller fornye tettelister.

De fleste ønsker å gjøre boligen sin mer miljøvennlig. Blikket blir ofte rettet mot vinduet, og man vurderer om det er et godt tiltak å skifte dem ut. Før man ser blindt på isolasjonsevne til nytt vindu sammenliknet med det gamle, må man også huske på at moderne vinduer vanligvis holder i ca. 30 år (og er ikke laget for å reparere), mens gamle vinduer kan holde i flere hundre år med enkelt vedlikehold. Hvis man i tillegg gjør tiltak med utbedring og/eller varevinduer, kommer man fort positivt ut i et totalt klimaregnskap for de gamle vinduene.

Disse vurderingene kan du lese mer om blant annet i denne artikkelen om hvorfor du bør beholde de gamle vinduene

IMG_1500.jpg

Råd og tips: Skifte – rekonstruere – reparere?

Hvis du har originale vinduer: Disse er så å si alltid mulig å reparere, de er laget for at dette skal være mulig. De ser fort mer ødelagte ut enn de egentlig er, ofte dreier det seg bare om slitte overflater og løsnet kitt. Er det skader i treverk eller glassruter er dette også relativt enkelt å bytte ut, men bør gjøres av noen med god erfaring på slikt arbeid.

Hvis du derimot har nyere vinduer: Fungerer de godt og er i god stand er saken grei, ressurshensyn tilsier da å fortsette å bruke dem så lenge de holder. Hvis de har skader og/eller svakheter som ikke lar seg utbedre, kan utskifting være aktuelt. Da er det tilrådelig å få utført en så god rekonstruksjon som mulig. Gamle byggetegninger (saksinnsyn hos PBE Oslo kommune? Bør utdypes) og historiske foto (fra f.eks. Digitalt Museum) kan være til god nytte. I tillegg har Byantikvaren en momentliste som er god å ha med seg:

Er det dyrt å bruke tradisjonelle materialer og metoder?

«Dyrt» er et relativt begrep, sett opp mot hva man får igjen, og hvordan man verdsetter. Det koster utvilsomt mer å tilbakeføre ogrekonstruere vinduer enn å kjøpe hyllevare, men hvis forutsetningen er at man ikke skifter ut originale vinduer, men vinduer av nyere dato med vesentlige eller svakheter, kan det likevel være verdt investeringen. Da vil man kunne få bedre isolerte vinduer enn de man skiftet ut, de vil kunne holde i flere hundre år med enkelt vedlikehold, og de vil gi bygningen et mer tidsriktig uttrykk. I regnestykket kan man også ta med muligheten for å søke økonomisk støtte fra f.eks. Byantikvaren og Kulturminnefondet, dersom tilbakeføringen er basert på historisk dokumentasjon og følger antikvariske prinsipper. Muligheten for å søke støtte gjelder også ved restaurering av originale bygningsdeler.

Hva skal du se etter når du leter etter håndverker?

Først og fremst – snakk med flere! Spør gjerne andre som har fått utført liknende arbeid om deres erfaringer. Hent inn priser fra flere firmaer slik at du kan sammenlikne, men ikke se blindt på pris eller hvor raskt de kan levere. Se på hva som faktisk benyttes av materialer og metoder, og hva som inngår i tilbudet. Firmaene bør også kunne legge fram referanser på tilsvarende prosjekter.

Du kan også kontakte Murbyen Oslo på e-post for å få tips om relevante firmaer.

Kilder: 

  • «Gamle trehus», Drange m.fl., 1992 
  • «Gamle vinduer», Gøthesen, 2012 
  • Byggogbevar.no 
  • Byantikvaren.no