ABC om hussopp

Våre tips for å unngå og bekjempe hussopp i murgårder

#

Hva er hussopp? Hvorfor oppstår soppskader i murgårder, og hvordan kan det påvises? Hva kan gjøres for å forebygge og bekjempe hussopp i murgårder?

Et fuktperspektiv på murbyen

De klassiske murbygårdene ble bygget fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Oppbyggingen er mer eller mindre lik gjennom de tiårene bygårdene ble oppført. Grunnmuren består av granitt og / eller teglstein. Det er ofte lagt inn tjærepapp som fuktsperre i øvre del av grunnmuren. Utvendig er det opprinnelig ingen fuktsikring under terreng. Dette gjør at kjellerveggene er utsatt for fuktinnsig, og at innvendig side av kjellervegger under bakkeplan er fuktige. Kjellergulvet er ofte en tynn sementstøp uten underliggende drenerende masser, fuktsperre eller varmeisolasjon.

 

Etasjeskillet mot 1. etasje er som regel et trebjelkelag isolert med stubbeloftsleire. På undersiden av bjelkelaget er det stubbeloftsbord i gran. Ofte er stubbeloftet tildekket med rabitzpuss. Dette er en sementpuss som er festet opp i himlingen. I tillegg til en kosmetisk effekt, blir overflaten både brannsikker og mer motstandsdyktig mot sopp- og insektskader. Enden av bjelkene er murt inn i teglsteinsveggene. Dette gjør at det er risiko for råteskader i innmurte deler av bjelkene (se avsnitt om skade / risikoområder) fordi bjelkene har fuktig murverk rundt bjelkeendene.

 

Enkle fakta om ekte hussopp 

Ekte hussopp (Serpula lacrymans) er en sopp som bryter ned og ødelegger treverk.  Ekte hussopp regnes som den mest alvorlige råtesoppen i hus, fordi den har en stor spredningsevne og gir en kraftig nedbrytning (brunråte). Saneringstiltak er ofte omfattende og kostbare. Soppen trives spesielt godt i eldre murbygninger og den finnes over store deler av verden. Skadene oppstår som oftest i innmurte trematerialer (bjelkelag), men hussoppangrep kan også oppstå i treskillevegger, vedstabler, hyller og andre materialer. Når en hussoppskade oppdages, er det gjerne bare toppen av isfjellet som er synlig. En liten, flat «kake», som vist i fotoet under kan være en liten del av en skade som det koster flertalls hundre tusen å utbedre.

Foto: Mycoteam

Synlige fruktlegemer av ekte hussopp skyldes omfattende skader i bjelkelaget over. Foto: Mycoteam. 

Foto: Mycoteam

Noen ganger er hussoppskadene tydelige og iøyenfallende.... Foto: Mycoteam. 

Skader i innmurte deler av takbjelke.jpg

...andre ganger må man lete for å finne skadene. Bildet viser en avdekket takkonstruksjon. Hvis dette loftet hadde blitt bygget ut til boligrom uten å utbedre hussoppskadene kunne soppen på grunn av endringer i mikroklimaet blomstret opp og gitt store skader. Foto: Mycoteam. 

Fakta for viderekommende

Ekte hussopp vokser i og bryter ned fuktig treverk som er i kontakt med et basisk materiale. Det kan være gammel kalkholdig mørtel i en teglvegg, stubbeloftsleire eller kalkpuss på trematerialer. Veksten fremmes også av steinull, som brytes ned til pulver som følge av hussoppens vednedbryning. Den kraftigste veksten finner sted ved en trefuktighet mellom 20-30% og samtidig en temperatur på 18-20°C. Soppen vokser godt ved en jevn tilgang på fuktighet, og trives svært godt i treverk innmurt i fuktbelastede teglvegger. Teglsteinene jevner ut svingninger i både fuktighet og temperatur, slik at det blir jevnt gode forhold i trematerialene. Ekte hussopp har dårlig varmetoleranse; ved temperaturer over 28°C stopper veksten. Soppen dør ved lengre tids oppvarming over 40°C. Derfor er det også utviklet en saneringsmetode som benytter høy varme over lengre tid for å drepe hussoppen. Den tradisjonelle og mest vanlige saneringsmetoden innebærer imidlertid bruk av kjemikalier for å drepe rester av ekte hussopp i teglsteinsvegger / mørtel. 

Unge angrep av ekte hussopp i god vekst har et kraftig, hvitt overflatemycel som kan dekke store flater. Dette får ofte gule og rødlige flekker og blir etter hvert mer grålig. Ofte ser man også pannekakelignende, brune fruktlegemer. Fruktlegemet blir opp til 1 cm tykt og produserer store mengder rødbrune sporer. Sporene kan man ofte se som et fint brunt støv i hus hvor det finnes fruktlegemer av hussopp. I angrep som har pågått i flere år vil man ofte se kraftige soppstrenger, som kan bli opptil én cm tykke og er i stand til å vokse gjennom murfuger, bak murpuss og over metall og andre uorganiske materialer. Ekte hussopp sprer seg derfor lett til friskt trevirke andre steder i bygningen. Soppen kan også vokse gjennom gavlvegger og inn i naboeiendommer. Til disse nye stedene fraktes vann og næringsstoffer gjennom strengmycelet. Vannet kan fraktes over avstander på opptil 10 meter. Strengene er karakteristisk sprø i tørr tilstand. Soppen kan overleve uttørring i dvaletilstand i flere år, og et allerede eksisterende angrep, for eksempel etter en mangelfull utbedring, trenger lite fuktighet for å fortsette å vokse.

Tre som er angrepet får først en gråbrun farge. Etterhvert blir veden mer rødbrun og går over i en karakteristisk brunråte der treverkets stryke reduseres kraftig. Veden får dype skrumperevner, og det dannes store, brune sprekkeklosser. Ved nedbrytningen frigis vann, noe som ofte kan sees på soppens overflate i form av væskedråper.

Hvorfor oppstår hussoppskader?

Bygårder med teglstein og trebjelkelag, er en konstruksjonstype som er utsatt for soppskader. Dette har flere årsaker:

  • Trematerialer, blant annet bjelkehoder til taksperrer og gulvbjelker, har sitt opplegg inne i teglsteinsveggen. Teglsteinsvegger har stor evne til å holde på fuktighet. 
  • Temperaturvariasjonene i teglsteinsvegger er små fordi veggen er så tykk at den varmes opp og avkjøles svært sakte. Dette gir en meget langsom uttørking hvis veggen har blitt fuktig. 
  • En av de mest vanlige råtesoppene i denne type bygninger er ekte hussopp. Ekte hussopp må ha et basisk materiale for å kunne vokse og utvikle seg. Dette fordi soppen skiller ut oksalsyre (pH 1,5) som må nøytraliseres. Både kalken i fugene/mørtelen og stubbeloftsleiren er basiske materialer. 
  • Murverket i teglsteinsvegger lar seg lett gjennomvokse av soppmycel (="sopp-tråder") på grunn av fugene. Spesielt har ekte hussopp stor evne til å vokse gjennom slike teglsteinsvegger, og soppen kan frakte vann og næringsstoffer over flere meter murverk uten at det er trematerialer tilstede. Dette gir ekte hussopp en mulighet til å kunne spre seg ut fra et opprinnelig skadested.

De viktigste årsakene til at bygårder er utsatt for hussoppskader er hovedsakelig tre forutsetninger. Ytre forhold, innvendige forhold og fuktutsatte konstruksjoner. Både ytre og innvendige forhold er i stor grad mulig for den enkelte beboer eller gårdeier å følge med på selv. Følgende faktorer er viktigst:

Ytre forhold

Med ytre forhold mener vi fukt som kommer utenfra og som transporteres inn i bygningen. 

  • Fuktinnsig fra utsiden som følge av ødelagte taknedløp.
  • Fuktinnsig gjennom yttervegger som følge av pusskader.
  • Fuktinnsig gjennom yttervegger under terreng som følge av manglende fuktsikring.
  • Oppfukting av gesims / takkonstruksjon som følge av ødelagte takrenner eller taklekkasjer.
  • Overflatevann ved nedbør og snøsmelting.
Takrenne med vegetasjon.jpg

Vekster i takrenna kan være en indikasjon på fuktproblemer i nærliggende konstruksjoner og må undersøkes. Foto: Mycoteam. 

 

Foto: Mycoteam

Pusskadet fasade gir økt risiko for fuktinnsig og soppskader. Foto: Mycoteam. 

Foto: Mycoteam

Hvis ødelagte taknedløp får stå og fukte opp murveggen over tid, er det stor fare for pusskader og hussoppskader. Foto: Mycoteam. 

Innvendige forhold

Innvendige forhold defineres som fukt som transporteres inn i bygningen og som medfører høy luftfuktighet i inneluften, spesielt i kjelleren. 

  • Dårlig luftutveksling i kjelleren som følge av tette konstruksjoner og dårlig ventilasjon.
  • Uheldige lagringsforhold, for eksempel fulle boder uten inspeksjonsmulighet eller lagring ned mot fuktig murgulv og ut mot fuktig grunnmur.
  • Kapillært oppsug av fuktighet i murvegger.
  • Høy luftfuktighet som følge av avdamping fra fuktutsatte vegger og konstruksjoner, for eksempel fukt fra yttervegger under terreng, delevegger med kapillært fuktoppsug eller kondensvann fra uisolerte vannrør.
  • Ventilasjon sommerstid kan føre til økt fuktbelastning i form av høy relativ luftfuktighet da den varme og fuktige uteluften kommer inn i en kjøligere kjeller. Slike fuktforhold gir først og fremst vekstgrunnlag for muggsopp, men det kan også forverre etablerte hussoppskader.
Mye lagret i kjellerbod.jpg

Rot og lagrede gjenstander gjør kontroll av boden umulig. Foto: Mycoteam. 

Lagring av ved

Slik oppbevaring av ved innebærer risiko for soppskader. Foto: Mycoteam

 

Uheldige konstruksjoner

Bygårders konstruksjonsoppbygging er ofte mer eller mindre uendret siden bygningene ble oppført. Hvordan bygårdene er bygget og hvordan de for eksempel er plassert i terrenget er også avgjørende når risiko for skader skal vurderes. Følgende forhold kan resultere i hussoppskader:

  • Trematerialer som er murt inn i teglsteinsveggene (bjelker, spikerslag, festeklosser og andre trematerialer).
  • Liten avstand mellom bjelkelag og utvendig terreng.
  • Porøs / dårlig brent teglstein. 

 Selv om enkelte tekniske løsninger kan se ut å være risikoutsatte, er det viktig å se på hva som faktisk har fungert over lang tid. Det kan danne et godt grunnlag for hvilke fremtidige løsninger som velges. Det skjer ofte endringer i forutsetningene, for eksempel ved at luftekanaler lukkes eller at kjellervinduer mures igjen og eventuelt erstattes med svanehalsventiler. Moderne brannsikring av bjelkelag i bygårdskjellere innebærer også en økt fare for både muggsoppskader og råtesoppangrep.

 

Hvordan kan vi påvise hussoppskader?

Ved mistanke om skader av ekte hussopp, er det først og fremst viktig å avklare om det er ekte hussopp eller en annen råtesopp som forårsaker skadene. Dette gjøres ved analyse hos et laboratorium. Er ekte hussopp bekreftet, er neste steg å kartlegge det totale omfanget av skaden. Dette innebærer som oftest avdekkinger i under- og overliggende etasjer. Det er også viktig å stoppe angrepet så tidlig som mulig slik at soppen ikke får tid til å spre seg. I tillegg er det viktig å avklare skadeårsak og fuktkilde. Dette kan gjøres ved bygningstekniske undersøkelser og fuktmålinger.

Foto: Mycoteam

Fuktmålinger på riktig sted og med riktig utstyr er viktig. Foto: Mycoteam. 

hussoppskader i vegg

Konstruksjoner må avdekkes for å finne alle skadene. Foto: Mycoteam

Foto: Mycoteam

Ved avdekking av strie, ble det oppdaget fruktlegeme av ekte hussopp på rupanel. Foto: Mycoteam. 

Hvorfor er utbedring av hussoppskader så kostbart?

Fordi hussoppen vokser best i den delen av konstruksjonen som er fuktigst, er den vanskelig å oppdage på et tidlig stadium. Skader i etasjeskillere starter i den delen av bjelkelaget som er murt inn i ytterveggene og som ikke er synlig. Mens den bryter ned et bjelkehode, sprer den seg ved hjelp av sopptråder gjennom mørtel og fuger inne i teglveggen til den kommer til neste bjelkehode eller spikerslag. Dermed kan den spre seg fra en bjelke til den neste, uten at det er skader på den delen av treverket som er synlig i rommet. Ekte hussopp vokser selvsagt både horisontalt og vertikalt, noe som innebærer at skader i bjelker i kjelleren som oftest betyr at skaden har spredd seg til 1. etasje. I leilighetene er det gjerne veggpanel eller strie, og soppen vokser uforstyrret på baksiden av denne. Denne vekstmåten innebærer at hussoppskader kan få et veldig stort omfang før de blir oppdaget. Ved gode vekstforhold, kan hussoppen spre seg opp gjennom ytterveggen og over flere etasjer uten å bli oppdaget! Stort skadeomfang, omfattende utbedringer av bærende konstruksjoner, samt behov for kjemisk behandling av murvegger gjør at hussoppskader er kostbare å utbedre.

Hvordan bekjempe ekte hussopp

* All fukttilgang må stanses.
* Angrepet må kartlegges i full utstrekning. Vi anbefaler å søke bistand hos erfarne fagfolk til dette.
* Alt angrepet organisk materiale må fjernes. Da det ofte er sopptråder i tilstøtende materialer, fjernes også disse med en sikkerhetssone på en meter der materialet ligger inn mot murverk, f.eks. bjelkehoder, spikerslag, anleggssviller osv. Frittliggende trevirke kappes med en sikkerhetssone på 50 cm i lengderetning. I en bjelke som er synlig angrepet 20 cm av lengden skal altså 70 cm av bjelken fjernes.
* Soppen vokser ofte på og gjennom murverk. Av den grunn må angrepne teglvegger og annet murverk saneres på følgende måte: Fugene i murverket krasses, og teglvegger på mer enn én steins tykkelse hullbores. Murverket settes så inn med soppdrepende middel for bekjempelse av ekte hussopp. Murverk behandles med en sikkerhetssone på en meter fra siste registrerte synlige soppvekst. Alle synlige rester av ekte hussopp fjernes.
* Nye trematerialer skal være trykkimpregnert. Dette er spesielt viktig der materialene legges på tidligere angrepne teglvegger o.l. Kappflater som legges inn i slike områder skal behandles med et soppdrepende middel for bekjempelse av ekte hussopp.
* Det bør ikke benyttes steinull som isolasjon der det har vært angrep av ekte hussopp.

I spesielle tilfeller, for eksempel i bygninger med verdifulle utsmykninger eller interiør, og hvor svekkelsen av trematerialene er liten, kan det være aktuelt å benytte seg av varme for å bekjempe soppen. Dette kan være krevende å få til, og bør drøftes med kompetente fagfolk før man setter i gang.

Krassing av fuger

Puss fjernes fra teglvegger med hussoppvekst. Fuger krasses og veggen hullbores for injisering av borholdige kjemikalier. Foto: Mycoteam

 

Nytt bjelkelag

Nye bjelker som mures inn i opprinnelig teglvegg bør være trykkimpregnerte. Foto: Mycoteam

 

figur_hullboring.pdf

Saltutslag 

Saltutslag forveksles ofte med soppangrep, men fenomenet skyldes at vannløselige salter i murverk løses opp og transporteres med fuktigheten til overflaten av murverket.  Når vannet fordamper, utkrystalliseres saltene i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite og utstående krystaller. Hvis man vil sjekke om det er soppvev eller saltutslag, kan man ta litt i hånden og dryppe på noen dråper vann. Salter løses opp, mens soppvev blir vått men ikke borte. 

Saltutslag kan forveksles med soppvekst. Foto: Mycoteam

Saltutslag kan forveksles med soppvekst. Foto: Mycoteam

Saltutslag 1

Salter kan bli ganske tydelige og omfattende og indikerer fukttransport. Foto: Mycoteam

 

Forebyggende tiltak

Hva kan gjøres for å redusere risiko for hussoppskader?

Under har vi listet opp tiltak som den enkelte gårdeier selv (nokså enkelt) kan utføre.

  1. Regelmessig inspeksjon av fasader, takrenner og taknedløp ved ulike tider av året og ved ulike værtyper (ved kraftig regnvær, slagregn, snøsmelting osv). Dersom det er mistanke om at defekte takrenner eller nedløp medfører oppfukting av fasader, må disse repareres raskt. 
  2. Regelmessig inspeksjon av loft og kjeller, inkludert inne i alle boder. Dette kan utføres av gårdeier selv eller av et spesialfirma som har kunnskap om soppskader i bygårder. Ved inspeksjon av spesialfirma, bør fuktmålinger også gjennomføres.
  3. Sørge for god ventilasjon, spesielt i kjelleren. Se avsnitt under som omhandler ventilasjon. 
  4. Sørge for at kjeller og loft ikke fylles opp av gjenstander. Mange gjenstander gjør at fuktig luft i mindre grad luftes ut. I tillegg kan skader utvikle seg i det skjulte i lang tid før de oppdages. Gode lagringsforhold er viktig, se avsnitt under. 

 

Ventilasjon

Gjennomlufting av kjelleren skjer ved at frisk luft kommer inn via lufteluker og kjellervinduer, mens luften trekkes ut via pipeløp som går over taket flere etasjer opp. Det finnes vanligvis både kanal fra fyringspipe (fra det gamle bryggerhuset) og ventilasjonkanal. Kanalene er som regel fysisk adskilt. Montering av vifter som skal suge luft ut av kjellere gjennom grunnmuren har ofte dårlig effekt fordi de jobber mot bygningsfysikken som tilsier at luften normalt sett stiger oppover i en bygning / bygård.

Lukkede/manglende ventiler hindrer luftgjennomstrømning, og øker risikoen for utvikling av soppskader på grunn av kondensering av fuktig luft på organiske materialer og kalde flater. Luftekanaler eller pipeløp som ikke er i bruk og som er tettet mot leilighetene bør ha åpne luker. Dette bedrer luftsirkulasjonen ved at luft trekker opp over tak. Hvis det ikke er mulig å benytte slike luftekanaler kan det eventuelt monteres elektriske vifter for å bedre luftgjennomstrømmingen. Dessuten vil mest mulig åpne bodløsninger i kjelleren føre til bedre luftsirkulasjon, for eksempel ved bruk av nettingskillevegger mellom bodene.

Om sommeren kan uteluften til tider være spesielt varm og fuktig. Hvis store mengder varm, fuktig uteluft dras inn i kjelleren, er risikoen stor for kondensering og eventuelt påfølgende soppvekst på kalde flater (såkalt ”sommerkondens”). Derfor bør mengden uteluft som dras inn i kjelleren reduseres i perioder med høy utetemperatur og luftfuktighet.

Lagringsforhold

Både gulv og yttervegger i bodene bør til enhver tid være tilgjengelige for inspeksjon, slik at ikke soppskader får utvikle seg lenge i det skjulte før de oppdages. Det er spesielt viktig at organiske materialer, for eksempel trematerialer/ved, papp/papir og tekstiler, lagres opp fra gulv og ut fra yttervegger. På den måten reduseres risikoen for oppfukting og påfølgende utvikling av mugg- og råtesoppskader. Lagring opp fra gulv og ut fra yttervegger fører dessuten til bedre luftsirkulasjon rundt materialene slik at eventuell fuktighet lettere tørker opp.

Artikkelen er skrevet av Tage Rolén, seniorrådgiver i Mycoteam.

Han er Cand. scient. i biologi (mykologi) ved Universitetet i Oslo 2001. Ansatt i Mycoteam fra 2001.

 

 

Tage.jpg

Foto: Mycoteam