Riktig energisparing

Slik kombinerer du enøk og vern av gamle murgårder

Jakten på kilowatten. Ill.: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Hva bør du vite før du skal gjennomføre energisparing i en murgård? Hvilke tiltak er mest effektive, og hvordan går du frem?

Hva bør du tenke på når du skal energieffektivisere?

Ved energisparetiltak av en murgård møter man på andre utfordringer enn for småhus. Ofte er prosjektet avhengig av at forskjellige parter med ulik interesse for behovet for oppgradering klarer å samarbeide. I tillegg er eierformene ulike, og det er derfor ulike økonomiske interesser. Klarer man å håndtere disse utfordringene er det mye å hente ved energieffektivisering av murgårder. Ulike problemstillinger knyttet til vedlikehold og teknisk standard blir utbedret, i tillegg til bedre komfort (innemiljø, lyd og varme) og lavere driftskostnader. 

Ofte blir tiltakene gjennomført stykkevis og delt, leilighet for leilighet. Du oppnår imidlertid betydelig bedre resultater hvis du lager en overordnet tiltaksplan for bygningen som knytter de forskjellige behovene sammen. Da kan du vurdere hvilke behov som skal dekkes, både vedlikehold, oppussing og energieffektivisering. Større energieffektiviseringstiltak bør for eksempel gjennomføres i forbindelse med annen rehabilitering eller samtidig med en generell oppussing. 

En tiltaksplan kan utføres av en energirådgiver med kompetanse på energieffektivisering i eldre bygninger. ENOVA tilbyr tilskudd til energirådgiver. De har også egne støtteordninger for fjerning av oljetanker og fornybare oppvarmingsanlegg som varmepumper. Hvis du ønsker rådgiving bør du etterspørre fagfolk som har erfaring med eldre bygninger (https://www.Enova.no/privat/radgiverregister/)

Utgangspunktet: varme og ventilasjon

For å vurdere mulige tiltak for å effektivisere energibruken i murgårder er det en fordel å vite noe om hvordan varme og ventilasjon opprinnelig fungerte i murgårder. 

Ventilasjonen i murgårdene var opprinnelig utelukkende naturlig, og bygde hovedsakelig på oppdriftsprinsippet. Frisk luft kom inn i rommene gjennom utettheter i vegger, rundt vinduer og dører. Av og til hadde man også enkelte klaffventiler av jern i fasaden. Luften ble så trukket ut via ildstedenes røykkanaler, som noen ganger var supplert med ventiler i pipen. Om sommeren er det mindre oppdrift, og luftskiftet ble styrt ved å fjerne innvendige varevinduer og ved å åpne vinduer. Mekanisk ventilasjon, hvor luftveksling blir besørget av vifter, var ikke i bruk i murgårder på denne tiden. Dette har blitt installert i forbindelse med at det etterhvert ble vanlig med avtrekksvifter på bad og kjøkken.

De primære varmekildene var jernovner, og i påkostede boliger kakkelovner. Kjøkkenet ble normalt varmet opp av en vedkomfyr, og hvert beboelsesrom hadde en støpejernsovn, som ble fyrt med ved eller kull. Fordelen med kakkelovnene var at de hadde en bedre varmelagringsevne. Dermed var det ikke så stort behov for å fylle på med ved for å holde en jevn innetemperatur. Hvis man la inn ved på kvelden kunne rommet holdes varmt til neste morgen. Ovnene ble plassert i indre hjørne av rommet, og koblet på en sentral murstokk med en røykkanal per kamin eller ovn. Denne fikk flere kanaler for hver etasje, og vokste seg større og større opp til loftet hvor røykkanalene ble samlet, og tilsluttet skorsteinene. 

Å ha en varmekilde i hvert rom defineres som et lokalt, desentralisert system. Sentrale oppvarmingssystemer, som oljekjeler med vannbårne radiatorsystemer, ble ikke vanlig før 1920-30-tallet. På grunn av våre lave priser for elektrisitet bruker de fleste i murgårder i Norge fortsatt panelovner – noe som ikke er vanlig i for eksempel Sverige.

Oppvarmingens effekt på inneklimaet var i sin tur avhengig av murgårdens yttervegger, vinduer, gulv og tak. Se her for mer informasjon om hvordan konstruksjonene kunne se ut. 

Tre trinn for bedre energieffektivisering

Hva kan man da gjøre for å få et lavere energiforbruk i murgårdene? Listen over mulige tiltak er lang. Men for å oppnå best resultat bør energieffektiviseringen utføres i tre trinn. 

  1. Effektivisering og tilpassing av brukeradferd, gjennom temperaturstyring og varmtvannsforbruk
  2. Tiltak på yttervegger, vinduer, gulv og tak, belysning, teknisk utstyr, som utbedring av luftlekkasjer, trekk, etterisolering av rør og yttervegger
  3. Ny energikilde 

Endrede vaner

Beboernes adferd er en viktig faktor for energibruken i bygninger. En tommelfingerregel sier at vanene kan gi variasjoner i årlig energiforbruk på +/- 25 prosent, men det finnes eksempler som viser langt større tall. Tilpasning og effektivisering av bovaner kan redusere energibruken vesentlig uten at det gjennomføres noen tekniske tiltak. 

Start med deg selv, dine bovaner og de tiltakene som er gratis! 

  • Styring av innetemperatur
  • Varmtvannsforbruk 
  • Bruk av elektrisk utstyr 
  • Luftevaner 
  • Styring av evt. ventilasjon
  • Hensiktsmessig møblering

De fleste ønsker jevn og konstant temperatur i oppholdsrom, men det er likevel lurt å vurdere om det er nødvendig å varme opp rom og områder hvor folk sjelden oppholder seg. Dette kan være gangarealer, soverom, gjesterom, e.l. Hvis det er mulig, er det lurt å dele inn boligen i temperatursoner. 1 °C senkning av temperaturen tilsvarer normalt 5 % reduksjon i energiforbruk. Nye termostater og styring på varmesystemer vil kunne hjelpe til med å ta hensyn til tilstedeværelse og tilskuddsvarme fra solinnstråling.

Hvis naturlig ventilasjon ikke gir tilstrekkelig lufting, bør man åpne og rengjøre ventiler. Luften kan effektivt skiftes ut ved å lage gjennomtrekk i 2-3 minutter. Da rekker ikke interiøret å kjøles ned, og rommet når raskt komforttemperatur igjen. 

Det er viktig at panelovner står fritt slik at strålevarmen og de varme luftstrømmene oppover ikke blokkeres. Det handler også om å ha gode tepper, og å trekke for gardiner om natten. Forskning har for eksempel vist at bruk av tykke gardiner kan redusere varmetapet gjennom vinduer med 50 - 60 %.

Reduser varmetapet

Illustrasjonen nedenfor er fra en beregning av hvordan varmetapet fordeler seg mellom de ulike konstruksjonsdelene i en murgård som ikke er oppgradert. Det er imidlertid viktig å huske at dette er gjennomsnittstall. Beboere har ulike vaner. Leiligheter er ombygget og disponeres forskjellig. Noen har gulvvarme på bad, andre ikke. Leiligheter i mellomliggende etasjer har også færre overflater å miste varmen gjennom. Illustrasjonen er derfor kun et prinsipielt eksempel for å vise hva som kan utbedres.

Vegger, vinduer og ventilasjon er utvilsomt de punktene som har størst energisparingspotensial. Infiltrasjonen (luftlekkasjer utenfra og inn gjennom bygningens ytterkonstruksjoner) utgjør normalt en liten del av det totale varmetapet, men kan variere veldig fra ulike bygninger og leiligheter.

figur enøk.pdf

Tetting

Beregninger viser at tetting av lekkasjer rundt vinduer og dører normalt senker netto energibehov med 5 prosent, men dette er sterkt avhengig av hvor tett bygningen er i utgangspunktet. I tabellen ovenfor ser vi et forholdsvis lavt lekkasjetall. Derfor kan besparelsen være større i bygninger med større lekkasjetall. 

Som beboer vet man ofte hvor i boligen det trekker, og problemet er da ikke vanskelig å ta tak i. Det kan imidlertid også sjekkes av en energirådgiver ved bruk av termografikamera.

Termografikamera

Fotograf Bjørge Sandberg-Kristoffersen, Energiportalen AS

Selve løsningen er like enkel i flerbolighus som eneboliger: reduser trekk fra vinduer ved å tette mellom karm og vegg med isolering. Man kan også stifte på vindsperreduk, mellom karm og vegg, for å redusere luftstrømmer før man monterer vinduslister. Her er det viktig å bruke materialer som tillater transporten av fuktoverskudd ut og inn. Med andre ord skal man unngå fugeskum og plastbaserte materialer. For mere informasjon om ulike isoleringstyper som finnes på markedet i dag, se her (https://www.byggogbevar.no/enoek/artikler/isolasjonsmaterialer-a-%C3%A5).

Vinduer

Det er en vanlig å tenke at gamle vinduer et det første som må skiftes hvis bygningen skal bli mer energieffektiv. Utskifting av vinduer er imidlertid sjelden den beste løsningen, hverken av hensyn til langsiktige klimahensyn, antikvariske kvaliteter eller økonomi. Mange av murgårdenes vinduer er dessuten allerede blitt skiftet ut gjennom årene. For eksempel er de fleste vinduene vi ser på murgårdsfasadene fra 1980-tallet eller senere. 

Ved behov kan vinduene tettes, repareres, oppgraderes med nytt innerglass eller suppleres med varevinduer. Som siste utvei kan de skiftes ut mot rekonstruksjoner av de originale. Har man bevart varevinduer med gammelt glass ytterst kan man med fordel installere isolerglass på innerglasset. Gjør man det rett kan energibruken reduseres med ca. 10 prosent. Men tilstanden for murgårdenes vinduer er svært forskjellig, og det er ikke uvanlig å se vinduer fra ulik tid i en og samme murgård. Derfor er det ekstra viktig med tilstandsvurdering først. Her kan Byantikvaren hjelpe med økonomisk støtte. Les mer om ulike løsninger her, eller i denne artikkelen

Kirkegårdsgata

Originalvindu med varevindu. Kirkegårdsgata. Foto: NIKU

Originalvindu Bernt Ankersgt

Originalvindu med varevindu. Bernt Ankers gt Foto:NIKU

Etterisolering

Etterisolering av murgårdenes gatefasader er i utgangspunktet ikke forsvarlig fra et arkitektonisk perspektiv da ornamenter og relieffvirkning vil gå tapt. Fra et bygningsfysisk perspektiv er det motsatt: hvis ytterveggen er varm er den gjerne tørr, og da reduseres risikoen for fuktrelaterte skader. Innvendig isolering må ikke gjøres uten at organisk materiale og teglsten er kartlagt. Fukt og temperaturforhold i veggen må også analyseres. Dette er fordi varmetapet innenfra ikke lenger bidrar til å tørke ut veggen. Resultatet kan bli fuktskader og frostsprengning. I tillegg mister man boareal og eventuell detaljering som listverk. 

Det finnes derfor mange fordeler med å etterisolere ytterveggene forutsatt at man gjør det på bakgård eller gavl. Samtidig finnes her ofte antikvariske utfordringer med hensyn til at de har blitt reparert lokalt eller er bevart upussede. Disse kvalitetene vil da gå tapt. 

Det enkleste og mest effektive etterisoleringstiltaket finner vi i etasjeskillene mot loft og kjeller. Høyere gulvtemperatur i første etasje øker termisk komfort, og kan også gjøre det mulig å senke romtemperaturen noe. Utbedret isolasjon mot loft vil redusere varmetapet fra øverste etasje. I begge tilfeller er det viktig å inkludere kjeller og loft i planleggingen. Varmetapet har tidligere bidratt til å tørke ut konstruksjonen, så nå må man ta høyde for å ventilere ut fuktig luft i større grad enn før. 

Dersom loftarealet ikke er i bruk kan det være et poeng i å legge et nytt lag med isolasjon ovenpå bjelkelaget. Det kan også benyttes løs isolasjonsmasse som blåses inn på loftet dersom det er vanskelig tilgjengelig. Dampsperre, som hindrer varm luft i å strømme inn i isolasjonen fra de varme rommene i leiligheten under er ikke nødvendig her, forutsatt at det kalde loftet er godt ventilert. Aller helst bør det brukes isolasjon av cellullose. Organisk isolasjon kan ta opp og avgi fukt. Dette bidrar til å fordele en økt fuktbelastning over større volum, og reduserer faren for kondensering av fuktig inneluft i isolasjonslaget.

Paulusplass-4-21 Bilde NIKU.JPG

Noen fasader trenger mer oppmerksomhet enn andre. Skal de etterisoleres i forbindelse med oppussing er marginalene imidlertid små. Eksteriør etterisolering er for eksempel mest effektivt fra et bygningsfysisk ståsted men samtidig er det sjelden et godt alternativ med hensyn til murgårdens arkitektoniske kvaliteter. Da må man se på andre alternativer. Foto: NIKU

Varmetap i gamle kobberør kan utgjøre en stor del av energibruken til tappevann. Med årene kan også rørgangene ha blitt endret for å tilpasse seg endringer i planløsninger slik at  veien fra varmtvannsbereding til forbruk er lang. Dette øker mengden varmtvann som står ubrukt i rørene når kranen er skrudd av, og varmetapet øker. Etterisolering av gamle rør er billig, men ikke nødvendigvis enkelt å gjennomføre. Ved omlegging med nye rør, eller endring av planløsning, kan man forkorte rørlengden ved sentralisering av bereding og forbruk.

Skift energikilde

Det siste trinnet handler om omlegging av energiforsyningen til energikilder som er mer effektive og/eller miljøvennlige enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. I 2020 blir det forbudt å bruke oljebasert oppvarming i private boliger. Oljekjelen kan beholdes hvis man konverterer brenneren til bioolje. Sertifiserte biooljer har samme egenskaper som fyringsolje. Dermed kan tanken beholdes. Hvis man vurderer en varmepumpeløsning er det viktig å være klar over forskjellen mellom olje- og varmepumpeanlegg. En oljebrenner kan lett varme opp vann til 70-80˚C. Varmepumper virker mest effektivt ved 45˚C. Dette kan bli et problem med gamle, tykkveggede radiatorer og rørsystemer med mye varmetap. Det kan rett og slett bli vanskelig å tilføre nok varme til bygningen. Varmepumper kan levere høyere temperatur, men dette går hardt utover effektiviteten og den lovede besparelsen. 

Å bytte et sentralt oppvarmingssystem er kostbart og krever langsiktig vurdering av energibesparelse, driftskostnader, muligheter for tilskudd og tilbakebetalingstid. Systemet skal være i drift i minst 20-30 år, og det er viktig at det er godt tilpasset behovet fra starten av. Enova har støtteordninger for fjerning av oljetanker forutsatt at de erstattes med en fornybar varmekilde. Støtten for fjerning av tank er i dag på 20 000 kr. Denne halveres i 2019 og fjernes i 2020. Luft til vann varmepumpe utløser støtte på inntil 20 000 kr, mens bergvarmepumpe gir inntil 30 000kr.

Artikkelen er skrevet av:

Fredrik Berg, bygningsantikvar og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Bjørge Sandberg-Kristoffersen, energirådgiver og spesialist på eldre bygninger ved Energiportalen AS. 

Fredrik Berg_privat

Fredrik Berg, bygningsantikvar og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Foto: Privat

Bjørge Sandberg-Kristoffersen

Bjørge Sandberg-Kristoffersen, energirådgiver og spesialist på eldre bygninger ved Energiportalen AS. Foto: Privat