Finn ut mer om murgården din

Oslos murgårder er over hundre år gamle, og har mye spennende historie. I denne artikkelen presenterer vi ulike kilder til gårdenes historie. Flere av dem er enkelt tilgjengelige på nett!

Har du lurt på hvordan gården du bor i så ut opprinnelig? Eller når den ble bygget? Har du undret deg over hvordan planløsningen i leiligheten din var for hundre år siden? Skal dere sette i stand fasaden, og vil se hvordan porten så ut før? Er du nysgjerrig på hvem som har bodd der? Mye av dette kan du finne ut av helt selv.

Bilder

Vi starter med den kanskje aller mest spennende – gamle bilder! På oslobilder.no kan du for eksempel søke etter din gate eller adresse. Her finnes det mange bilder, helt fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. På Digitalarkivet og på DigitaltMuseum finner du også mange gamle bilder.

Er du heldig, finnes det bilder av gården du bor i, eller av gaten din. Kanskje finnes det til og med bilder av interiøret, eller av noen beboere? Uansett er det en spennende måte å utforske på. Skal dere tilbakeføre fasaden, kan gamle bilder være en god kilde til hvordan det har sett ut. Vær obs på at det er vanskelig å se farger korrekt på gamle bilder.

Kulturminnesøk

Er du usikker på om gården du bor i er fredet, eller står på gul liste? Eller er du kanskje nysgjerrig på hvilke kulturminner som ligger i nærheten av deg? I Kulturminnesøk finner du de aller fleste kulturminner i Oslo. Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren. Her kan du klikke deg rundt i et kart, eller søke opp en adresse, og utforske kulturminner over hele Norge.

Mange av Oslos murgårder er ikke fredet, men er det man kaller kommunalt listeført. Dette omtales ofte som at de står på Byantikvarens gule liste. Listeføringen gir i seg selv ikke noe formelt vern. Å stå gul liste markerer likevel at bygningen har viktige verneverdier, og dette skal tas hensyn til. 

Plantegninger og byggemeldinger

Hvis du vil vite mer om planløsning, når det ble bygget bad i leiligheten eller rett og slett er nysgjerrig på når gården ble bygget, kan du søke opp adressen på Saksinnsyn. Dette er Plan- og bygningsetatens i Oslos tjeneste for å se historiske dokumenter. Her kan du, etter å ha logget deg inn med BankID, se tegninger og byggesaker fra Oslo.

Hos Plan- og bygningsetaten ligger det ofte tegninger fra da gården ble bygget, men også ombygginger og endringer er dokumentert. Det er bare søknadspliktige tiltak som er dokumentert. De eldste dokumentene er håndskrevet, og er litt vanskelige å lese, men tegningene er som regel enklere å forstå. Her kan du følge byggets historie!

Folketellinger

Er du nysgjerrig på menneskene som har bodd i leiligheten din? Da kan du lete i folketellingene! Beboerne i Oslo ble telt i mange omganger med noen års mellomrom. I folketellingene finner du navn, alder, rolle i husholdningen, og yrke. For murbyen Oslo er tellingene mellom 1865 og 1920 mest aktuelle. De ligger tilgjengelig på nett på Digitalarkivet, og er relativt enkle å søke i. Her kan du for eksempel søke på adresse, og finne ut hvem som har bodd i gården din. Vær oppmerksom på at skrivemåten på navn og gater kan ha endret seg!

Gjennom folketellingene kan du også lære mer om bygningene. Det er ofte oppgitt om det finnes stall eller uthus, og hvor mange leiligheter det er i murgården. Å finne fram i folketellingene kan være litt vanskelig, men det finnes mye spennende i dem. Oslo kommune avholdt også egne, kommunale tellinger. De finnes i Byarkivet.

Kilder som ikke er tilgjengelige på nett

Ikke alle kilder er tilgjengelige på nett. To steder det kan være lurt å besøke hvis du vil finne ut mer om en murgård, er Oslo Byarkiv og Statsarkivet. Her må du bestille dokumenter på forhånd.

I Byarkivet finner du branntakster. Branntakster er tekniske bygningsbeskrivelser som ble utført som grunnlag for forsikringer i Norges Brannkasse. Her kan du finne beskrivelser av materialer og konstruksjon. Antall dører, vinduer og ovner er også ofte med. Dette kan være en svært god kilde, særlig for de eldste gårdene.

I 1900-folketellingen ble det laget huslister. Dette er et tillegg til den ordinære tellingen, og beskriver blant annet antall rom, og om det finnes kjøkken og bad. Disse listene er ikke digitalisert, men kan bestilles til lesesalen på Statsarkivet.   

Tips til letingen

Står du fast, kan vi varmt anbefale deg å ta kontakt med ditt lokale historielag. En oversikt over historielag i Oslo finner du her. I historielagene finnes det ofte kunnskapsrike, engasjerte mennesker som kan hjelpe deg i riktig retning. Trenger du hjelp til å tolke gammel håndskrift, kan du spørre i Arkivverkets forum. Husk også at skrivemåten på både navn og gater kan ha endret seg mye i løpet av hundre år!

Lykke til!