Balkong

Utkraget bygningsdel for personopphold uten understøttelse.

Betong

Betong som byggemateriale lages gjennom en blanding av sement, vann og tilslag, for eksempel sand og steingrus.

Bindemiddel

Materialet som binder sammen tilslaget til en mørtel. I en kalkmørtel er bindemiddelet kalk. I en KC-mørtel er bindemiddelet en blanding av kalk og sement.

Bom

Løs puss som ikke er heftet til underlaget.

Brettskuring

Pussbehandling der pussen kastes, trekkes eller sprøytes på underlaget og skures sammen med brett. Behandlingen gir en kornet, men jevn overflate.

Brystning

Kan være et interiør- eller eksteriørmessig veggdesign, normalt på nedre del av veggen, eller et rekkverk som omkranser en balkong.

Diffusjonsåpen

En egenskap som gjør at materialet “puster” og gir anledning for at fukten kan tørke ut. Er materialet for tett og konstruksjonen er oppført for å være åpen, kan en opphoping av vann og fukt i mange tilfeller medføre fuktskader.

Drenering

System for å lede bort vann i grunnen rundt en bygning. Drensrørene ligger i bakken i underkant av grunnmuren, men over fundamenter, og kan kobles på offentlig overvannsnett.

Edelpuss

Sluttpuss med spesielle tilslag, fargepigmenter og tilsetningsstoffer for, etter en sluttbehandling, å få frem en visuell effekt.

Fargetrapp

En metode for å avdekke alle fargelagene på en overflate. Brukes ofte i restaureringsarbeid for å kunne tilbakeføre overflatene til den opprinnelige fargesettingen.

Fasade

Alle yttervegger rundt en bygning. Ordet ble opprinnelig brukt om hovedfasaden, en bygnings frontvegg eller forside, gjerne den side som hadde hovedinngangen.

Filsing

Sluttbehandling av puss umiddelbart etter at mørtelen har satt seg, med et fuktet filsebrett bestående av et lite brett trykket med et filt- eller skumplastplag. Eldre filsebrett bestod av tynne hestehår.

Finpuss

Sluttpuss med mørtel, som har tilslag med kornstørrelse inntil 1 mm. Pussen påføres i tykkelser på opptil 2 mm, og gir en finkornet overflate. Oppbygging sammen med grovpuss gjør at denne konstruksjonen puster.

Flask

Flatsiden på en teglstein.

Forband

Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom steinene i en mur. All muring må skje i forband for å bli tilstrekkelig solid. Hver skiftegang av stein må forskyves i forhold til underliggende stein, slik at det ikke blir sammenhengende vertikale fuger.

Forblending

Veggkledning av mur uten noen bærende funksjon.

Frostspreng

Vanninntrengning i en sprekk eller lignende, som fryser og dermed utvider seg med eventuelle påfølgende skader og ytterlige forvitring av materialet.

Fuge

Mellomrommet mellom steinene i en murvegg hvor man ser mørtelen som binder steinene sammen. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, både horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.

Fundament

Bygningsdelen mellom selve bygget og underlaget som skal sikre at vekten fordeles utover en større flate. Hensikten er å forhindre at underlaget presses for hardt og synker, og dermed påfører bygget skader.

Gesims

Fremspringene, horisontalt fasadeelement som ofte markerer etasjene (båndgesims) eller avslutter fasadelivet opp mot taket (takgesims). Gesimsen kan også markere overgangen mellom sokkelen og fasadelivet over (sokkelgesims). Gesimsen kan være rent dekorativ, men kan også ha en vannavledende funksjon.

Grovpuss

Mellomsjikt i en pussbehandling som skal fylle ujevnheter i underlaget, gi flaten den planheten som er beskrevet, og gi pusslaget nødvendig mekanisk styrke og funksjonsdyktighet. Oppbygging sammen med finpuss gjør at denne konstruksjonen puster.

Grunning

Første sjikt i en pussbehandling, som skal sikre god heft, jevne ut ulikheter i underlagets sugeevne og bidra til pussens slagregntetthet.

Grunnmur

Det nederste partiet av veggen som står i direkte kontakt med fundament og ofte er tilbakefylt med løsmasser. Hensikten er å overføre vekten fra bygget over på fundamentet.

Halvsteinsmur

Angir murens tykkelse. Murstein er lagt i murverkets lengderetning og veggtykkelsen er lik tykkelsen på steinens kortside eller halve steinens lengde.

Helsteinsmur

Angir av murens tykkelse. Mursteinen er lagt slik at veggens tykkelse er lik mursteinens lengderetning. Mursteinene kan være lagt både på langs og tvers av murverkets lengderetning.

Hulltegl

Teglstein med gjennomgående hull inne i steinen. Produksjon av hulltegl skjer ved hjelp av ekstrudering og krever mindre materialer og energi å produsere.

Hulmur

En form for murverk med vertikale kanaler og hulrom inni muren, blant annet for drenering og varmeisolasjon. Eldre typer av hulmur hadde tverrforbindelser av murstein. Vanlig fra 1890-1950.

Hydraulisk kalk

Hydraulisk kalk herder med både luft og vann, har en raskere herdeprosess og gir en sterkere mørtel enn ren luft/hydratkalk. De hydrauliske kalkmørtlene betegnes med HL eller NHL og et tall som angir styrken, for eksempel NHL3,5.

Hygroskopisk

En egenskap som gjør et materiale i stand til å transportere fuktighet.

Ildsted

Fellesbetegnelse på vedovn, peis, grue eller annen installasjon for oppvarming eller matlaging.

Kalkmørtel

Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling i flere tusen år. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (som sand, knust tegl og aske) som tilsettes vann, kalt lesking. Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk.

Kalkpuss

For pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger. Kalkpuss har kalk som bindemiddel og har egenskaper som harmonerer godt med de teglsteinsveggene som ligger bak.

Kalkmaling

Maling med kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren, kalt kalkhvitting, eller med pigmenter.

Karnapp

Et lite utbygg med vindu fra selve fasaden. Kan i noen tilfeller minne om en veldig liten, tett balkong.

KC-mørtel

Blandingsmørtel av kalk, sement og tilslag.

Kompakttegl

Teglstein som er kompakt og uten gjennomgående hull.

Kompaktmur

Teglsteinskonstruksjon hvor hele veggen er fylt med teglstein uten noen hulrom.

Kosterapping

Overflatebehandling av puss med tyntflytende mørtel som etter overstrykning med kost gir en strukturert overflate.

Kopp

Kortenden på en teglstein.

Kulekalk

Brent kalkstein som graves ned i jorda hvor den modnes til den er klar til bruk. Den ferdige kulekalken tas deretter opp og brukes som bindemiddel i kalkmørtel og kalkmaling. Navnet kommer fra det danske «kule», altså en grav i jorda.

Kvaderstein

En bearbeidet naturstein som ofte benyttes i hjørner eller i første etasje av bygninger.

Kvaderpuss

En dekorativ pussteknikk som imiterer hugde kvadersteiner og benyttes ofte i hjørner eller i første etasje av murgårder.

Lasering

En maleteknikk hvor man påfører mange tynne lag på en overflate.

Lappskifer

Takstein i skifer med en rund kant i den ene enden. Den runde kanten monteres nedover.

Linoljemaling

Oljemaling med linolje som bindemiddel. I eksteriøret på mur- og betongbygninger benyttes linoljemaling på vinduer, porter og dører i treverk og på gipsdekor. I interiører benyttes linoljemaling også på treverk og på pussede overflater, for eksempel i trapperom.

Limfarge

Limfarge er en tradisjonell vegg- og takmaling som anvendes for maling av pussede, strie- eller papirtekte overflater. Malingen er vannløselig og brukes bare innvendig på overflater som ikke utsettes for slitasje og fukt.

Luftkalk

Kalk som herder med luft og brukes som bindemiddel i en mørtelblaning. Den kan gjerne lagres, og kalles da «kulekalk».

Løper

Langsiden på en teglstein.

Mineralittpuss

En utvendig dekorativ puss som inneholder knuste og finmalte mineraler.

Munkepuss

Pussing av overflaten hvor det lages en bulket overflate, for å etterligne naturstein som ikke er bearbeidet.

Muranker

Smidde jernstenger for forankring av konstruksjon og yttervegg, som er synlig på fasaden.

Murmørtel

Blanding av ett eller flere uorganiske bindemidler, tilslag og vann. I enkelte tilfeller kan det ha tilsetningsmaterialer og/eller tilsetningsstoffer for muring, fuging og spekking av murverk.

Møne

Høyeste punktet på et tak hvor to vinkelflater møter hverandre.

Mørtel

Blanding av bindemidler, sand og vann, samt andre tilslagsmaterialer. Brukes til å binde sammen steinene i et murverk. Mørtel er også grunnlaget for ulike former for puss.

Naturbetong

En støpemetode hvor den unike overflaten fremstilles ved at forskalingen først fylles med tilslag av småstein og grus, ofte rundslipt elvegrus. Etter at støpen er herdet blir fasadene sandblåst til elvegrusen kommer fram i overflatene.

Naturstein

Stein som brukes som fasade- og konstruksjonsmateriale.

Overdekning

Konstruksjonselement for opptak av last over åpning i murvegg.

Pigment

Fargestoff som gir kalkmørtel eller kalkmaling en annen farge. Det er mulig å pigmentere kalkmaling og kalkmørtel i veldig mange nyanser, men det er begrensninger når det kommer til skarpe og mettede farger, samt grønne og blå nyanser.

Portrom

Overbygget åpning med port, for inngang til bakgården på en murgård.

Puss

Beskyttende overflatebehandling med mørtler bestående av ett eller flere bindemidler, samt tilslag, vann og eventuelle pigmenter og tilsetningsstoffer, som påføres innvendig vegger og himlinger, samt utvendige fasader, som oftest av murverk eller betong. Pussen kan ha varierende funksjoner og utførelse, der bindemidlene er bestemmende for pussens sentrale egenskaper.

Pussjikt

Det enkelte sjikt i en pussoppbygging. Eksempel: Grunning, grovpuss, finpuss.

Pølsefuger

En fuge med konveks overflate, som ligner en pølseform, der ytterkant av fugen ligger utenfor murlivet. Utføres med et spesielt fugjern.

Rabitzpuss

En selvstendig pusskonstruksjon av puss på et frittstående eller fritthengende armeringsnett. Armeringen kan være av for eksempel sivmatter eller hønsenetting. Teknikken brukes på innvendige pussede himlinger.

Riss

Brudd i pussoverflaten med en spaltebredde på mellom 0,15 og 0,30 mm.

Sekkeskurt puss

Finkornet sluttpuss med tyntflytende, smidig mørtel som påføres underlaget til et jevneste mulig, tynt sjikt, for deretter å skures slik at pussen fyller fordypninger i underlaget, men ellers danner en tynn, mer eller mindre transparent, finkornet hinne over flaten for øvrig. På de eldre murgårdene ble pussen som regel skurt med sekkelerret.

Seising

Forbehandling eller preparering av underlag med tyntflytende bindemiddelløsning for å binde løstsittende partikler til underlaget, og for å regulere suget i porøse underlag og bedre vedheften mellom festemasse og underlag. På de eldre murgårdene ble en blanding av linolje og terpentin ofte brukt på utvendig gipsornamenter som impregnering.

Sement

Fremstilles av brent kalkstein og leire og anvendes som bindemiddel i mørtel og betong.

Sementfliser

Gulvfliser, gjerne med farge og mønster, av fin sement støpt i former. Vanlig i trapperom i murgårder.

Setningsskade

Skader på bygningen på grunn av bevegelse i byggegrunnen.

Sgrafitto

Dekorativ fasadeutsmykning hvor våt farge legges på et tørt lag med med puss. Når det øverste laget er halvtørt kan det lages dekorfelt eller figurerer ved å skrape frem deler av den bakenforliggende pussen, slik at en kontrasterende farge kommer frem. Til sgraffito til eldre murgårder ble det vanligvis brukt kalkpuss eller kalkmaling.

Skifertekking

Taktekking med skiferheller. Skifertekking ble først lagt med ubearbeidede heller av skifer liggende på undertak, festet med jern- eller stålspiker eller treplugger, men ofte uten feste. Etter hvert ble tekkingen laget med mer tilhuggede heller og festnes nå med skiferstift.

Skorstein

Pipen er konstruksjonen som skal føre røyken ut og opp fra bygget og over mønen. 

Skvettpuss

Pusseteknikk hvor en tyntflytende pussmørtel blir kastet på en grovpusset vegg slik at mørtelen skvetter utover og danner en nuppete overflate.

Slemming

Overflatebehandling for mur, basert på en tyntflytende pussmørtel påført med kost, som gir en vannavvisende overflate.

Silikatmaling

En mineralsk, diffusjonsåpen maling, med vannglass som bindemiddel. Malingen herder sammen med pussen og det er derfor mindre fare for avskalling, som man ofte ser ved moderne malingstyper. Silikatmaling er et alternativ til kalkmaling, der man for eksempel har et blandet underlag, men gir ikke det samme spillet i overflaten, og man vil heller ikke kunne male med kalkmaling utenpå silikatmaling.

Spekking

Fuging av mørtelfuge i murverk hvor fugen skal stå synlig. Det utføres med spekkeskje og kan gjøres på forskjellige måter, med fuger utenfor, i eller innenfor vegglivet.

Sprekker

Brudd i pussoverflaten med en spaltebredde større enn 1,0 mm. Mindre sprekk har spaltebredde på 0,30 – 1,0 mm.

Strek- og sjablongdekor

Innvendig malt utsmykning av vegg, ofte utført med linoljemaling eller limfarge.

Stukkatur

Dekorative bygningsdekor støpt i gips, stukk eller betong som benyttes både innvendig ig utvendig. Stukkaturen kan ha form som rosetter, masker, gavlmotiver eller profilerte gesimsbånd/trekninger.

Sug

Henviser til hvordan underlaget tar til seg fukt. Ved pussing av overflate med ujevnt sug mellom murstein og fuger vil dette tydelig vises med at man ser forskjell på fargen på de forskjellige underlagene. Ofte ser man leggemønsteret til mursteinen når det er ujevnt sug.

Sålebenk

Avdekning under åpning i murverk. Som regel under vinduer. Se også vannbrett.

Taktekke

Samlebetegnelse på materialer lagt på taket, for å gjøre det tett. Fra gammelt av ble det benyttet skifer, never og torv. På murgårder anvendes gjerne takskifer, teglstein eller metallplater. Moderninseringer og vedlikehold har ført til at noen murgårder også har tekking med betongtakstein.

Teglstein

Murstein av brent leire, hvor de tekniske egenskapene til teglsteinen avhenger av brenningsgrad og leirens sammensetning. Teglstein benyttes i ulike typer murverk, som vegger, pilarer, himlinger og hvelv, og som taktekking. Teglsteinsfasader er som oftest pusset, men i enkelte tilfeller benyttes upusset tegl som fasadestein. Denne er brent på høyere varme og er mer robust enn vanlig teglstein. Eldre teglstein har vanligvis lavere brenningsgrad enn moderne, og er derfor mer porøs.

Terrasse

Planert konstruksjon for personopphold direkte på terreng.

Terrasso

Et bygningsmateriale som består av sementmørtel med marmorkorn som fyllstoff. Støpes ut i forskjellige tykkelser og slipes etter herdning slik at marmorkornene kommer klart frem. Brukes ofte som fugefritt trappe- og gulvbelegg, men produseres også som fliser. Finnes i trapperom i murgårder.

Tilslag

Materialet som fungerer som fyllstoff i en mørtel eller maling. Tilslaget er mørtelens skjelett, som holdes sammen av bindemiddelet.

Treflåte

Fundamentering med trestokker som ligger sammen som en flåte under bakken i leirgrunn. Flåten er bredere en fundamentene som hviler oppå flåten og sprer dermed vekten utover et større areal. Så lenge de ligger nedsenket i leire har de ikke tilgang på oksygen og vil derfor ikke råtne. Veldig mange eldre murgårder er bygget på leirholdig grunn og har dermed en slik fundamentering.

Trekninger

Stukkatur i horisontale bånd som gesimsbånd og gerikter rundt vinduer og portåpninger. Har både en funksjon som utsmykking og får å lede bort nedbør fra fasadene.

Utmurt bindingsverk

En byggemåte i tre hvor hulrommene i konstruksjonen mures med teglstein.

Vannbrett

Utkragende og horisontale brett som plasseres over og under vindu for å lede vekk vann.

Veggliv

Ytterpunktet på veggflaten, ikke medberegnet dekor.

Veranda

Utkraget bygningsdel for personopphold, med understøttelse av søyler.

Vindussmyg

Alle sideveggene i en vindusåpning på utvendig fasade.

Ådring

Maleteknikk for å etterligne trestruktur. Ofte brukt siden det var billigere å imitere dyre tresorter.