På 1920-tallet ble klassiske former igjen populære i murarkitekturen. Nøkternhet, regelmessighet og symmetri preget bygningene. Uttrykket ble spinklere og mer høyreist enn tidligere. Ofte var det et mål å skape monumentalitet. Nye utbyggingsområder ble helhetlig utformet, gjerne med integrerte plassanlegg og uterom.