Nyklassisisme
1810 – 1850
Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen
Nyklassisismen hentet sin inspirasjon fra antikken og romertidens bygninger. Den viktigste fasen i stilperioden kalles empire, etter Napoleons keiserdømme.
Etter Grunnloven i 1814 ble det behov for flere offentlige bygninger i Norge, men det var ingen eller få utdannede arkitekter i landet. Christiania (Oslo) skulle etableres som norsk hovedstad.
Inspirasjonen kom fra Danmark og Tyskland. Dansk empirestil med glatte pussvegger, minimal dekor og lukket form preget bygninger som Børsen og Observatoriet. Oppføringen av Slottet ble viktig for å innføre nye håndverksteknikker og etablere et mer høyreist og åpent stiluttrykk.
Flertallet av bevarte nyklassisistiske murbygninger i Oslo er offentlige bygninger. Men også mange privatboliger ble oppført, som del av en eldre og etablert byggeskikk. Nyklassisismen markerte økende profesjonalisering av byggevirksomheten og innføring av nye arkitekturmotiver. Denne kom til å prege også senere stilperioder.
Typiske trekk
Bygningskropp
Tempelfasader. Søyler, pilastre (inntrukne dekorative søyler på veggflaten), pedimenter (tempeltrekanter).
Fasadematerialer
Kvadre markert i pussen (imitasjon av steinblokker). Glatte, pussede vegger.
Vinduer
Stående, rektangulere, gjennomgående sprosser. Portaler, buede overlysvinduer.
Dekor
Ornamentikk/utstmykking i bånd eller i innrammede felt.
Farger
Kalkhvitt, lys rosa, svakt grågrønn, beige og andre toner som kunne minne om finere stein.
Kjente bygninger i Oslo
- Norges Bank (Arkitekturmuseet)
- Det Kongelige Slott
- Universitetet
Strøk med nyklassisisme
- Øvre del av Karl Johans gate
- Bankplassen - Festningsplassen
