Bovaner

Å bo i en eldre murgård

Publisert 03.11.2026
Tekst av Ingebjørg Øveraasen

Er du så heldig å bo i en eldre murgård? «Heldig?» tenker du kanskje, der du sliter deg opp trapper med rundslitte trinn, kjenner trekken fra vinduene og hører lyder fra de andre i oppgangen. Joda, disse gårdene har nok noen lyter, men jeg vil likevel si at du er dobbelt heldig! For det første lever du sannsynligvis mye bedre enn de som bodde her først, og for det andre har du en bolig med særpreg og sjarm, historisk dybde, og dessuten mange kvaliteter man sjelden finner i nyere bygninger! Denne artikkelen er ment som inspirasjon, og en «brukermanual» for det å bo i en eldre murgård.

Hvem bodde her først, og hvordan levde de?

Størstedelen av boligene i «murbyen oslo» rommet arbeidsfolk, primært knyttet direkte til den sterkt økende industrialiseringen i siste halvdel av 1800-tallet. Flest leiegårder med små arbeiderboliger fant man i nærheten av fabrikkene langs Akerselva, og østover. Vest i byen bodde hver familie på større areal i gjennomsnitt, og gårdene bar mer preg av at her bodde gårdeierne selv, samt andre som var posisjonert høyere opp på den økonomiske og sosiale rangstigen.

Hvis vi tenker oss den typiske arbeiderboligen, kunne den bestå av bare ett rom og kjøkken, hvor kanskje tre generasjoner levde sammen. Eller to familier kunne dele en toroms, med hvert sitt kammers og delt kjøkken. Det var mange ulike varianter, men generelt kan man si at sentralt og øst i byen var leilighetene små og familiene store, og det var ikke uvanlig at det bodde rundt 50 personer per etasje. Hvor mange bor du sammen med i etasjen din i dag? Når man blir kjent med hvordan gården opprinnelig var bygd og brukt, blir det også lettere å forstå sporene man ser i leiligheten og oppgangen i dag, og å ta gode valg for bruk og vedlikehold.

Teknologisk utvikling

Eldre bygninger kan by på mange gåter, og endringer i planløsning er én av dem. Store leiligheter kan ha blitt delt til mindre, og små leiligheter kan ha blitt slått sammen til større. For eksempel kan vegger som er flyttet, spor etter dører som er tettet igjen eller nye dører som er satt inn, fortelle om dette. Noen store leiligheter hadde egen kjøkkeninngang via ei baktrapp, og pikeværelse. Dette vitner om at beboerne var å regne som borgerskap, ettersom de kunne ha tjenestefolk. Spor etter ombygginger og tekniske endringer kan også si noe om hvordan boligen fungerer i dag. Det som en gang var tilpasset en annen bruk, krever ofte at dagens beboere forstår huset litt bedre, både for å ivareta kvalitetene og for å unngå nye problemer.

Enda større betydning har endringer i levestandard og teknologi hatt. Den første elektrisiteten som kom ble bare brukt til belysning, og oppvarming skjedde med fyring av ved eller koks. I tillegg foregikk matlagingen på vedkomfyrer, noe som bidro til at i hvert fall kjøkkenet holdt seg godt og varmt store deler av dagen. Behovet for kunstig oppvarming av resten av boligen var også mindre enn i dag. Mange av beboerne arbeidet fysisk fra de stod opp til de la seg og folk var generelt vant til å kle seg godt, også innendørs.Klesvask skjedde i vedfyrte bryggerpanner i egne vaskerom i kjelleren, klestørken hang i bakgården om sommeren og på loftet om vinteren. Sammenliknet med tilsvarende prosesser i dag, sparer vi oss for mange tunge bører opp og ned trapper med brensel og klesvask! Der klesvask, tørking og bading tidligere i stor grad foregikk utenfor leiligheten, skjer dette nå inne i boligen. Det betyr mer fukt i rom som opprinnelig ikke var dimensjonert for det, og gjør lufting, ventilasjon og luftsirkulasjon viktigere enn mange tenker over.

Vis i full størrelse

Klesvasken foregikk i vedfyrte bryggerpanner i vaskekjellere eller i bryggerhus i bakgården. I de små leilighetene var det trangt om plassen, og klærne ble derfor hengt til tørk på stativer eller snorer i bakgårdene og på loftene. Dette hindret dessuten fuktig luft i oppholdsrommene. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1930).

Har gården du bor i små rom på trappeavsatsene mot bakgården, og kanskje en sjakt fra disse som går ned i kjelleren, eller avsluttes med ei lita dør mot bakgården? I så fall har gården hatt nedfallsdo (også kalt «klaskedo»), en form for utedo i flere etasjer! Hvis det ikke er spor etter sjakt hele veien ned, kan gården i stedet ha hatt bøttedo, som var vanligst vest i byen. Hvis du ikke ser noe som helst spor av slike rom på trappeavsatsene, er det stor sannsynlighet for at gården hadde utedoer i skur i bakgården. I mange gårder ble vannklosett installert i dorommene på trappeavsatsene ettersom det ble vanlig utover 1900-tallet. På Vestkanten ble vannklosett vanlig allerede fra 1911, mens det ellers i byen tok mange tiår før installasjon av vannklosett ble mulig. Nedfallsdoer ble forbudt i 1973, men var fortsatt i bruk i bygårder et godt stykke ut på 1980-tallet.

Vis i full størrelse

Mot slutten av 1800-tallet innførte man et pudrettsystem, og det ble påbudt å tilsette kalk eller torv i doene. Dette gjorde innholdet tørrere, enklere å tømme og dempet lukt. Avfallet kunne deretter bearbeides til pudrett og brukes som gjødsel. Fotografiet viser en renovatør som tømmer bingen til en nedfallsdo. Foto: Ukjent/Oslo Museum (1960).

Hvordan kan vi få et bedre samliv med en gammel murgård i dag?

Levestandarden har heldigvis økt siden murgårdene ble bygget. Bedring av bovilkår, særlig når det gjelder sanitær og hygiene, har vært sentralt og helt nødvendig for å bedre helsetilstanden hos befolkningen. Bedre økonomi har tillatt familier å bo på større arealer, og få mer lys og luft. Kanskje har vi passert et punkt for hvilken levestandard som er nødvendig for god helse og grunnleggende velvære? Komfortkravene har økt mye bare de siste tiårene. Der det før var en selvfølge å bruke tøfler og strikkejakke om vinteren, vil man nå gå i tynne sokker og t-skjorte inne hele året. Dette stiller krav til boligen som ikke alltid er forenlig med det å bo i eldre hus. Er det vi eller huset som skal tilpasse oss? Kan vi møtes på halvveien? Å bo godt i en gammel murgård handler ofte mindre om å tvinge bygningen til å oppføre seg som et nytt hus, og mer om å forstå hvordan den fungerer, og tilpasse vaner, bruk og enkle tiltak deretter.

Som vi har vært inne på, var livet i murgårdene og bruken av dem ganske forskjellig i årene etter at de ble bygget, sammenliknet med nå. Dette medfører også at bygningsfysikken, altså forhold som fuktighet, temperatur og ventilasjon, blir annerledes. I dag produserer vi mer fuktighet i leiligheten, fordi klesvask og -tørk som regel skjer der, og vi har bad med dusj som brukes ofte. Samtidig har vi gjerne tettere materialer på veggene, mindre vedfyring, og tettere vinduer. Bygårdene har ikke moderne isolasjon i veggene, og om vinteren blir ytterveggene kjølige. Til sammen gjør dette at det kan oppstå kondens, særlig på yttervegger og særlig om vinteren. Muggsopp liker fuktighet og stillestående luft, og vil dermed kunne trives på veggen bak sofaen eller senga. I praksis betyr det at små hverdagsgrep får stor betydning: Det er viktig å redusere unødige fuktkilder, bruke ventiler og vinduer aktivt, og sørge for at luft får sirkulere også bak møbler og i rom som lett blir kalde og fuktige. Soverom og bad er ofte særlig utsatte rom. Et soverom som står lukket hele dagen blir kjølig og utsatt for kondens, og et bad fungerer best når fuktigheten dras ut derfra via avtrekk og ikke slippes ut i resten av boligen. Har man vedovn i brukbar stand, kan også jevnlig fyring bidra til både opptørking og bedre luftsirkulasjon i boligen.

Kanskje kan du leve med at gulvet er litt ujevnt. Kanskje kan du og huset kompromisse ved at huset «tar på seg» nye tettelister rundt vinduer og dører, og du tar på deg en genser og tøfler. Så kan du lene deg tilbake og nyte kvalitetene som alltid har vært der; god takhøyde, høye vinduer, stukkatur og rosetter, robuste planløsninger, eventyrlige trapperom og utsmykkede fasader. Å bo godt i murgård handler dessuten ikke bare om egen leilighet, men også om fellesskapet i gården. Godt vedlikehold, kloke prioriteringer og beboere som engasjerer seg i sameie eller borettslag, er ofte avgjørende for at både bygningen og bomiljøet skal fungere godt over tid.

10 kjappe om bovaner

1. Gjør deg kjent med historien til murgården. Hvem har bodd her før? Hvordan er den bygget? Finnes det spor etter hvordan leiligheten har sett ut opprinnelig? Dette kan gjøre det mer interessant å bo der du gjør, og gi nye perspektiver.
2. Forebygg dårlig inneklima ved å fjerne fuktkilder. For eksempel blir du kvitt mye vann om du går over vegger og gulv med nal etter en god dusj.
3. Åpne ventilene! Avdekk og kontroller trekken i avtrekksventilene på (opprinnelig) kjøkken og bad. Er trekken dårlig: Kontakt sameiet/borettslaget og foreslå en felles gjennomgang. Finn og åpne eventuelle veggventiler som slipper luft inn. Disse kan sees utenfra.
4. Bruk vinduene! Luft med fullt gjennomtrekk i 5-10 minutter minst en gang daglig. Luft en ekstra gang når du nettopp har tørket klær eller lagd mye varm mat i boligen.
5. Sørg for god luftsirkulasjon. Luft som sirkulerer over en flate bidrar til å hindre kondens og dermed vekst av muggsopp. Unngå derfor å sette møbler helt inntil kalde yttervegger.
6. La soverommet tørke. Soverommet må luftes og varmes opp ved å åpne døra i løpet av dagen for å tørke.
7. Hold baderomsdøra lukket. Sørg for at det er luftespalte i døra for at avtrekket på badet skal få god effekt.
8. Fyr med ved av og til om du har mulighet. Dette bidrar til luftsirkulasjon og opptørking.
9. Sett i tettelister rundt vinduene. Eller skift ut hvis de som sitter der er dårlige. Tettelist rundt inngangsdør kan også hindre trekk fra trapperom.
10. Finn ut om du kan bidra med noe. Kanskje har du kompetanse eller erfaring som kan være nyttig i forbindelse med vedlikehold eller styrearbeid i sameiet eller borettslaget?