Drenering og overvannshåndtering
Hvordan unngå fukt i grunnmuren
Publisert 14.01.2019
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
De fleste vet at det er viktig å holde vann borte fra bygningen, men hvordan gjør vi det best? Drenering kan være et godt tiltak dersom murgården har fukt på innsiden av grunnmuren, men feil utført kan det føre til store skader på murgården. Det samme gjelder overvannshåndtering.
“Hva er forskjellen på drenering og overvannshåndtering?” spør du kanskje. Enkelt sagt tar drenering seg av grunnvann, mens overvannshåndtering tar seg av nedbør og smeltevann. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på begge deler.
Fundamentering av eldre murgårder
Før man ser på hva slags drenering en bygning har eller kan få, må man se på fundamenteringen – hva står bygningen på? I områder med berggrunn har bygningene en stabil fundamentering, mens store deler av Oslo sentrum består av leirgrunn eller ustabile fyllmasser, som gir andre utfordringer i forbindelse med fundamentering. Måten dette er løst på for en stor del av murgårdene, er at de ble bygd på treflåter. Disse treflåtefundamentene flyter i leira, og er avhengige av at det ikke kommer luft til for å ikke råtne. Det er derfor svært viktig at drenering eller andre tiltak som virker drenerende ikke skjer under treflåtenes nivå!
Opprinnelig ble ikke nødvendigvis murgårdene bygd med planlagt drenering, men de kunne ha naturlig drenering, eller løsmasser som virket drenerende rundt grunnmur. Fra begynnelsen av 1900-tallet og utover vet vi at det ble mer og mer vanlig å legge drenering i form av teglrør.
Selv om bygningen opprinnelig har naturlig eller planlagt drenering, kan dreneringen ha gått tett gjennom årenes løp.
Når bør man vurdere drenering?
Fukt i kjeller er problematikken som oftest utløser et behov for drenering. Det er viktig å være oppmerksom på at drenering ikke alltid er verken nødvendig, fordi man kan løse fuktproblematikken på andre måter, eller riktig løsning fordi fuktigheten kan komme fra andre steder.
Drenering kan være et egnet tiltak dersom fuktighet sees på innside av grunnmur, og man har eliminert andre kilder som kan lede vann inn mot yttervegg og grunnmur (f.eks. vann fra nedløpsrør, eller overflatevann på bakken).
Ved fuktighet på gulv eller innvendige delevegger, eller generelt fuktig luft, vil ikke nødvendigvis drenering ha særlig effekt, fordi fuktigheten kan komme fra grunnen under det nivået som er mulig å drenere. Her kan bedre kryssventilasjon være til hjelp for å tørke opp konstruksjonen.
Hvordan kan drenering utføres?
Drenering må utføres av firmaer med relevant erfaring, og med nødvendig kompetanse til å få utført kabelpåvisning. Det må ikke graves dypere enn til underkant av grunnmur, dette er av hensyn til treflåtefundamenter! Det legges deretter drensrør som dekkes over med drenerende masser, før stedlige masser fylles tilbake. Til sist legges dekket med fall bort fra bygningen. Drensrørene må også legges med fall, og samles i fordrøyningskum på tomten, med mindre det tidligere har vært drenering påkoblet offentlig overvannsnett. Mot grunnmuren under terreng kan man i forbindelse med drenering legge trykkfast isolasjon og grunnmursplate som tettesjikt utenpå. Grunnmursplaten må festes med innslisset topplist eller avslutningslist rett over overkant terreng, for å hindre at fuktighet kommer inn mellom plater og grunnmur.
Om du er usikker på om tiltaket utløser krav om byggesøknad, eller om du på andre måter bør henvende deg til kommunen før du setter i gang. Se også Oslo kommunes nettsider for veiledere.
Overvannshåndtering
Takrenner, nedløpsrør, forskjellige typer overflater, regnbed, renner og rør i bakken, og overvannskummer er ulike deler av håndtering av overvann, altså nedbør og smeltevann. Oppgaven til disse systemet er å få vann bort fra bygningene, men også bort fra gangarealer og veier. Det er klokt å ta en kikk på takrenner og nedløpsrør ved kraftig regnvær, for å se om disse fungerer som de skal, og leder vannet bort fra bygningen. Se til at takrenner og nedløp ikke har sprekker som fører til lekkasjer mot bygningen. Takrennene kan fylles av løv og mose, og bør derfor renses årlig. Hvis vannet lett fryser i takrenner og nedløp, kan det være en idé å montere termostatstyrte varmekabler.
På grunn av klimaendringene ser vi stadig oftere kraftige regnbyger med mye vann på én gang. Dette er krevende for de eldre overvannssystemene, særlig i en by med mange harde flater som ikke bremser vannet. Oslo kommune har derfor en strategi der de ønsker at mer av overvannet infiltreres lokalt og bremses, slik at ikke det offentlige nettet overbelastes og oversvømmelser oppstår.
7 kjappe om drenering og overvannshåndtering
- Forundersøkelser. Eliminer andre kilder til fuktighet før det settes i gang med drenering. Finn også ut hvordan murgården er fundamentert slik at ikke dreneringen fører til skader.
- Ikke grav for dypt. Det skal kun graves ned til underkant av grunnmur for å ikke skade evt. flåtefundamenter.
- Tettesjikt på vegg. Bruk trykkfast isolasjon og grunnmursplate som må festes med innslisset topplist/avslutningslist rett over overkant terreng.
- Led vannet bort. Sørg for fall bort fra bygningen ved igjenfylling av drensgrøfter eller ved omlegging av dekke.
- Still høye krav til utførende firma. Sjekk referanser fra tilsvarende oppdrag på murgårder.
- Takrenner og nedløpsrør. Sjekk at disse ikke har lekkasjer, og ikke er fulle av løv.
- Bort fra bygningen og ned i bakken. Rør eller renner må lede vannet fra nedløpsrørene bort fra bygningen. Mest mulig av vannet bør infiltreres i bakken lokalt, og kan inngå i elementer som bed og dammer.
