Forebygging og vedlikehold

Publisert 17.06.2020
Tekst av Mari Sand Austigard og Camilla Sandem Dhelie

De eldre murgårdene er bygget med gode løsninger for å sikre luftsirkulasjon og unngå innsig av fukt. Lite gjennomtenkte endringer og moderne komfortkrav gjør ofte at den opprinnelige funksjonen settes ut av spill og det oppstår fuktproblemer. Den gode nyheten er at de fleste problemene kan unngås hvis man spiller på lag med murgården!

Hvorfor vokser det sopp?

Sopper som vokser i hus trives ved de samme temperaturene som oss mennesker, og de lever av organisk materiale som det er lett å finne i boliger – for eksempel gipsplater, tekstiltapet og trevirke. Den eneste faktoren som mangler er vann; i motsetning til oss må sopp være fullstendig omgitt av fuktighet for å spire og gro.

Soppstrengene til råtesopp vokser gjennom trematerialer og bryter dem ned, og de mest effektive kan gi store skader på få år. Verstingen er ekte hussopp (Serpula lacrymans), som er svært godt tilpasset utmurt bindingsverk og murgårder med trebjelkelag. Muggsopp kan ikke bryte ned trevirke, men vokser på overflaten av tre og innover i papir og platematerialer. Sporene til muggsoppene er små og trenger langt ned i luftveiene, og kan være til stor plage for folk med allergi og/eller astma.

Det utvendige påvirker det innvendige

Helt enkelt: Murgårdene har vegger som består av murstein og mørtel. Etasjeskillere og tak-konstruksjon er av tre. For å beskytte trematerialene mot fukt der de møter murverket i konstruksjonen, er de noen ganger lagt inn never, asfaltpapp eller lignende. Kjellerkonstruksjoner kan være beskyttet av et sjikt med bly eller skifer for å forhindre oppadstigende fukt.

Konstruksjonen er bygget i ulike forband – massiv mur eller hulmur hvor hulrommene i bygget er med på å isolere og gir en naturlig utlufting. Kalkmørtelen trenger fuktighet og CO2 for å opprettholde styrke og fasthet. For mye fuktighet vil løse opp kalken og vaske den ut. For lite fukttilførsel vil tørke den ut slik at den blir porøs. Fuktbalansen i veggen er helt avgjørende for at fasthet skal opprettholdes og dermed også den bygningsfysiske stabiliteten. Enhver forskyvning i fuktbalansen og bruk av dampdiffusjonstette materialer vil kunne gi uheldige effekter både for konstruksjon og for inneklima. Dessverre ser vi at fuktskader er hovedårsak til de mange byggskader som registreres hvert år.

Fuktskader

Saltutfellinger eller saltutslag er hvite utfellinger. De er porøse, voluminøse og smaker salt. Dette er mineraler fra murverket som felles ut på tørr side av en fuktlekkasje – en god indikasjon på at det er stor fukttilgang. Tips til hvor man skal lete: Bak taknedløp, ved dårlige og ødelagte beslag, rundt utette vinduer og i kjellere.

Saltutslag vil skje så lenge det er en fuktkilde tilstede. Et godt tegn er at de kommer på overflaten av malingen og ikke på baksiden. Saltutfellinger på overflaten kan kostes eller støvsuges bort. Dersom de felles ut bak tapet eller maling slik at du får «pløser» betyr det at overflatebehandlingen er for tett slik at fukten ikke slipper ut.

Saltutfellinger viser at det er fuktbelastninger på veggen, og dette kan gi grobunn for soppvekst hvis fukten når fram til trematerialer. Hussoppen er den vi frykter mest. Den vokser raskt og er avhengig av organisk materiale for å gro, men den kan overleve i ganske tørre områder når den først har fått tak. Ekte hussopp liværer seg av trevirket i etasjeskillere og takkonstruksjon, men drar også nytte av kalk og jevn fukttilførsel fra kalkmørtelen. Derfor trives den godt i eldre murgårder. Oppdager du råte i trevirke eller har mistanke om hussopp i bygningen må du ta kontakt ekspertise raskt. Hussopp ødelegger konstruksjonen ved å bryte ned trevirket, og utvikler seg hurtig når den har gode vekstforhold.

Vedlikehold er stikkordet for å forhindre denne uønskede invaderingen av murgårdene våre. Vi vedlikeholder ikke bare på grunn av utseende, men på grunn av konstruksjon og inneklima. Ødelagte takrenner, sprekker i fasaden, maling som flasser av, riss i murverket, murstein som er løse og mørtelfuger som er råtne, våte og sandete er alle årsaker til fuktproblematikk og -skader.

Saltutfelling er et sikkert tegn på at det er en stor fuktkilde i nærheten. Slik kan det se ut! Foto: Mari Sand Austigard/Mycoteam

Fuktkilder og kondens

Vann kan bli tilført bygninger på ulike måter; via lekkasjer, fuktinnsig og -oppsug gjennom vegger og gulv, og kondensering på overflater. En lekkasje, for eksempel et rørbrudd, er dramatisk og kan gi store skader – men kondensering er en vel så vanlig skadeårsak i eldre boliger uten moderne isolasjonstykkelser.

Kondens er utfelling av vann fra luft, og oppstår når lufta inneholder mer vanndamp enn den kan holde på. Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Vanlig beboelse tilfører innelufta mye vann – et menneske puster ut fra en halv til en hel liter vann hver dag, og i tillegg kommer vann fra matlaging, dusjing, klestørk, gulvvask og så videre. Lufta midt i rommet kan holde på alt dette vannet, men når den fuktige lufta treffer kaldere flater som vinduer eller yttervegger vil det fort oppstå kondens.

Rom med høy luftfuktighet, dårlig ventilasjon og lav romtemperatur, som soverom, baderom og kjellere er mest utsatt for overflatekondens og fuktskader.

Ventilasjon i bygårder

Eldre murgårder hadde opprinnelig naturlig ventilasjonssystem basert på pipeprinsippet; man utnyttet det faktum at varm luft alltid vil stige. Avtrekket gikk i ventilasjonskanaler inntil pipeløpene, med ventiler i hver etasje. Det var alltid avtrekksventiler på kjøkkenet og badet.

Tillufta kom via veggventiler i lagringsrom og kott, og via ventiler under vinduene. Mange steder var det ikke tilluftsventiler, men det kom tilstrekkelig med luft inn i utettheter rundt vinduer og inngangsdører til at utluftingen ble god nok. Så lenge matlagingen baserte seg på vedovner ble det fyrt i ildstedet på kjøkkenet hele året, og det var dermed alltid god trekk i ventilasjonskanalene ved kjøkkenpipene. Gårdene hadde ikke innlagt vann, og fukttilførselen til innelufta ble nokså liten; klær ble vasket i vaskekjelleren og tørket ute eller på tørkeloftet, og bad ble gjort i vaskestampen en gang i uka.

Dagens situasjon er en helt annen: Vi dusjer minst en gang daglig, og klær tørkes inne. Ventilene er gjerne gjemt bak plater eller tapet i forbindelse med oppussing – på badet er himlingen ofte senket slik at ventilen sitter i et tett blindrom. Andre steder er det satt avtrekksvifter inn i avtrekkskanalene, slik at lufta dyttes ut i etasjene over og under. Vinduene er byttet med nye, tette vinduer uten spalteventiler, og ildstedene brukes sjelden eller aldri. Vi tilfører altså lufta mer fukt enn før, og har i mange tilfeller satt ventilasjonssystemet ut av spill.

Vi vil også gjerne ha høyere innetemperatur enn tidligere, samtidig som vi sover best i kalde soverom. Mange holder soverommet lukket også på dagtid for å spare strøm. Temperaturforskjellen mellom soverommet og andre rom blir dermed stor, og ytterveggen på soverommet blir konstant kald. Luft som sirkulerer over en flate tar med seg fukt. Hvis vi setter seng eller klesskap ut mot veggen vil det ikke bli luftsirkulasjon over den kalde veggen, og lufta blir fortere mettet med fukt slik at vannet feller ut som kondens og gir vekstgrunnlag for muggsopp. Da blir det fort svart på veggen bak senga!

Vegg mot gårdsrom i en klassisk murgård. Veggventilene kan sees litt til høyre for midten av bildet. Foto: Mari Sand Austigard/Mycoteam.

Hva skal en stakkars beboer gjøre?

Innlagt vann har kommet for å bli, og de færreste har lyst til å fire på personlig hygiene eller gå med tjukke ullklær inne for å holde boligen tørr. Trøsten er at det finnes håp: Man må bare skjønne hvordan bygningen fungerer og spille på lag med den.

Soverommet må varmes opp i løpet av dagen slik at det tørker ut. Det vil ofte være nok å la døra stå åpen på dagtid. Døra til badet må derimot holdes lukket gjennom dagen, og det må være åpning nederst i baderomsdøra (flat terskel, spalte i terskelen eller hull i døra) slik at luft fra andre rom kan trekke inn på badet og ut i avtrekkskanalen. Det er også viktig å lufte minst en gang daglig, også på vinteren. Sett opp vinduer slik at det blir gjennomtrekk, og hold dem åpne i 5-10 minutter. Da får du skiftet ut det meste av lufta uten at boligen kjøles nevneverdig ned – og en bonus er at det er lettere å varme opp tørr luft enn fuktig luft! Et annet enkelt triks for å fjerne litt fukt er å dra over dusjveggene med en nal hver gang dusjen har vært i bruk - da går mange desiliter vann ned i sluket i stedet for ut i lufta. Bonusen her er at man unngår at fugene blir svarte og stygge, fordi det blir dårlige vekstforhold for soppene som liker å vokse på elastiske fugemasser.

Noen tiltak må gjøres av bygården i fellesskap. Ethvert borettslag eller sameie som forvalter en murgård bør ha en felles gjennomgang av avtrekkskanalene med noen års mellomrom. Tette ventiler må åpnes, avtrekksvifter inn i kanalen må fjernes og kanalene må renses når det trengs. Hvis dette ikke gir gode nok resultater kan man vurdere å sette en avtrekksvifte øverst i kanalen, altså på loftet/taket. Der det er ventiler i yttervegger må disse holdes åpne. Er de gjemt bak plater, tapet eller malingslag må de bringes fram i lyset og åpnes igjen. Finnes det ikke veggventiler eller andre kilder til tilluft bør det settes inn spalteventiler i vinduene.

Enkel kontroll av trekk i avtrekksventil: Trekkes papiret inntil er det god trekk. Avtrekket kan også testes med røyk, for eksempel fra et stearinlys. Foto: Mari Sand Austigard, Mycoteam.

Enkel kontroll av trekk i avtrekksventil: Trekkes papiret inntil er det god trekk. Avtrekket kan også testes med røyk, for eksempel fra et stearinlys. Foto: Mari Sand Austigard/Mycoteam.

Oppsummering og avsluttende råd

Forebygg ved å fjerne fuktkildene og sørg for løpende vedlikehold. Ved større vedlikeholds- og istandsettingsprosjekter, bruk profesjonelle aktører som forstår eldre murgårder. Benyttes feil materialer – for eksempel tette malinger utendørs – kan det få fatale konsekvenser innendørs.

Sørg for god ventilasjon innendørs, avdekk ventiler og luft ved behov. Hold relativ fuktighet (RF) lav og temperaturen under 22 grader. Unngå å skape områder hvor fukt kan kondensere – som for eksempel seng eller sofa og ullgensere inni skap mot en kald yttervegg. Dukker likevel svertesoppen opp, vask den bort med vanlig vaskemiddel, kraftvask eller klorinblanding (1/10 klor og 9/10 vann). Test på et lite område først, bruk hansker og luft godt. La vaskemiddelet virke i cirka 20 minutter og bruk rent vann til å skylle bort vaskemiddelet.

8 kjappe om fukt

  1. Forebygg ved å fjerne fuktkilder! For eksempel blir du kvitt mye vann om du går over vegger og gulv med nal etter en god dusj.
  2. Sørg for løpende vedlikehold. Utvendige skader kan føre til fuktskader inne. Se etter ødelagte takrenner, sprekker i fasaden, maling som flasser av, riss i murverket, murstein som er løse og mørtelfuger som er råtne, våte og sandete.
  3. Bruk riktige materialer som slipper fukten ut! Akrylmaling og sementpuss er to eksempler på uegnede fasadebehandlinger fordi de er for tette og slipper ikke fukt ut av veggene.
  4. Åpne ventilene! Avdekk og kontroller trekken i avtrekksventilene på (opprinnelig) kjøkken og bad. Er trekken dårlig: Kontakt sameiet/borettslaget og foreslå en felles gjennomgang. Finn og åpne eventuelle veggventiler. Disse kan sees utenfra.
  5. Bruk vinduene! Luft med fullt gjennomtrekk i 5-10 minutter minst en gang daglig. Luft en ekstra gang når du nettopp har tørket klær i boligen.
  6. Sørg for god luftsirkulasjon. Luft som sirkulerer over en flate tar med seg fukt. Unngå derfor å dytte møbler inntil kalde yttervegger.
  7. La soverommet tørke. Soverommet må luftes og varmes opp ved å åpne døra i løpet av dagen. Derimot skal døra til badet alltid være lukket og sørg for at det er luftespalte i den.
  8. Hold innetemperaturen under 22 grader.
Mari Sand Austigard (f. 1973) og Camilla Sandem Dhelie (f.1972)

Mari er seniorrådgiver i rådvigningsfirmaet Mycoteam AS. Hun har doktorgrad i treteknologi
og har omfattendeerfaring med fukt- og soppskader i bygninger.
Camilla er rådgiver i WSP med rehabilitering som fagområde.
Hun har siden 1997 skrevet om og jobbet med mur, kalk og kalkmørtler, både som produsent
og som leverandør innen rehabilitering av eldre murbygninger.

Forrige
Forrige

Fargesetting av fasader

Neste
Neste

Fasader