Tak og loft
Oppbygging, tekkematerialer og utfordringer
Publisert 10.11.2025
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
Husets femte fasade er teknisk sett kanskje den viktigste, men ofte lett å glemme fordi vi ikke ser så mye til takene på høye murgårder! Å sikre bygningen mot nedbør er takets viktigste funksjon. Samtidig skal ikke takets estetiske betydning undervurderes. Fra en del vinkler er taktekkingen synlig, og vil ha stor påvirkning på helhetsinntrykket av bygningen.
Oppbygging av taket
Murgårdene har vanligvis saltak, eventuelt med hjørnevalm, eller hel- eller halvvalm der det dreier seg om endebygninger eller frittstående bygninger. Bakgårdsbygninger eller andre mindre bygninger bygget inntil en større kan ha pulttak. Arker, takoppløft og tårn sees på mer forseggjorte gårder. Særlig innenfor stilartene jugend og nordisk nybarokk kan man også se mansardtak.
Takene innenfor murbyen er relativt bratte. Dette henger sammen med tekkematerialer som både krevde og muliggjorde bratte tak, og at man fikk mer volum på loftet.
Tradisjonelt består taket av en ytre tekking (det tekkematerialet vi ser) som ligger rett på taktro/undertak av stående bord. Tegltakstein ble lagt med lekter mellom steinen og taktroa. Taktroa lå på den bærende takkonstruksjonen, begge i tre, og synlige fra loftet. Loftet var kaldt og luftig, slik at eventuell snø på taket ikke smeltet så fort.
I dag anbefaler vi at undertekkingen er tettere enn det tradisjonelle undertaket av tre, typisk i form av moderne totrinns-tekking med takpapp under yttertekkingen. Årsaken til dette er endret tilsyn av bygningene, endret klima og behov for bedre fuktsikring av bygningene. Dette gjør taket mer motstandsdyktig mot slagregn og mot skader på takkonstruksjonen. Et tettere loft kan imidlertid få konsekvenser for utlufting og fukt. Det er derfor viktig å sørge for å opprettholde en god ventilering her.
Både med tradisjonell og moderne utførelse på tekking, har murgårdene det man kaller kaldt tak. Det vil si at taket har lufting på undersiden, eventuelt i kombinasjon med kaldt loft.
Tradisjonelle tekkematerialer
En god taktekking holder gjerne i mange tiår. Likevel vil vedlikeholdsbehov oppstå, og det kan være andre problemstillinger knyttet til bygningsendringer eller snø og is, som gjør at også selve tekkingen blir et tema. Vi skal komme tilbake til disse utfordringene til slutt i artikkelen, men først se nærmere på de vanligste tradisjonelle tekkematerialene.
Tegl. I Oslo var det mange teglverk i drift i samme periode som murgårdene ble oppført. Teglverkene produserte takstein i tillegg til murstein. Enkeltkrum, uglassert takstein var lenge den vanligste taktekkingen, særlig øst i byen. Enkeltkrum takstein har ikke helt tett omlegg, og ved en eventuell brann i nærheten kan gnister slå gjennom takflaten. Det ble derfor forbudt å legge denne typen takstein på nybygg i Oslo fra 1899. Mange andre byer fikk tilsvarende forbud i løpet av 1890-tallet. Den flate taksteinen med tett fals og legging i forband ble utviklet i samme periode, og fikk stor utbredelse utover begynnelsen av 1900-tallet. Glasert takstein var dyrere, og derfor forbeholdt de mer påkostede murgårdene.
Sink. Ulike former for tekking med tynnplater i metall har tradisjonelt vært kostbart og eksklusivt. Med utviklingen av valseverkene utover 1800-tallet ble denne typen tekking noe rimeligere, men sink og særlig kobber var fortsatt kostbart. Den vanligste teknikken på 1800-tallet var skivetekking. Denne likner visuelt på den mer moderne båndtekkingen, men skiller seg fra den ved at den har horisontale, flatt falsede skjøter, i tillegg til de vertikale, stående falsene. Dette gjorde taket mer fleksibelt med tanke på bevegelser fra temperaturendringer i materialene. Lappetekking med sink er av og til brukt på tårn og andre krevende detaljer. Der blir lapper av sink lagt i et mønster som likner skifertekking.
Kobber. Til tross for enklere framstilling av takplater utover 1800-tallet, var kobber som materiale fortsatt kostbart. Det var derfor forbeholdt mindre detaljer, eller i noen tilfeller også skivetekking av hele tak på påkostede bygninger.
Stål. På slutten av 1800-tallet kom korrugerte stålplater, kanskje best kjent som «bølgeblikk». Disse ble etter hvert brukt på rimeligere nybygg, i tillegg til at de fikk stor utbredelse ved omlegging av eldre tak.
Skifer. Når det kommer til skifertekking, var lappeskifer eller hanskebak vanligst. Skifertekking var likevel forbeholdt mer påkostede murgårder, gjerne vest i byen. Materialet fikk noe mer utbredelse utover 1900-tallet. Dette kan ha sammenheng med at mange av de viktigste skiferbruddene i Sør-Norge lå nær jernbanestrekninger som ble åpnet på begynnelsen av 1900-tallet. Skiferutvinningen i Alta-området økte også i omfang fra begynnelsen av 1900-tallet.
Materialbruk for beslag
Sink har lenge vært det vanligste materialet for takrenner, nedløpsrør og andre beslag. På tak helt eller delvis tekt med kobber, og enkelte andre påkostede bygninger, er gjerne også takrenner, nedløpsrør og andre beslag utført i kobber. På grunn av galvanisk korrosjon, vil avrenning fra kobber føre til at det etses hull i eventuelt mindre edle materialer som sink. Derfor bør man aldri ha sinktakrenner på et tak hvor det finnes tekking eller detaljer i kobber. I senere tid har det blitt vanligst med beslag i stål eller aluminium.
Omlegging av taktekking
Når en taktekking har skader som fører til lekkasjer, kan det i noen tilfeller gjøres reparasjoner lokalt. I andre tilfeller vil det være nødvendig eller hensiktsmessig å legge om hele taket. Hvis man har en opprinnelig eller eldre taktekking bør denne bevares. Det vil være søknadspliktig hvis man skulle ønske å endre tekkemateriale. Her er det en fordel å rådføre seg med Byantikvaren på forhånd. Hvis man har en nyere taktekking som man har tenkt å skifte med tilsvarende type, er det i utgangspunktet ikke søknadspliktig.
Utfordringer knyttet til nedbør
Med et kaldt loft, gjerne kombinert med god lufting av takflaten, reduseres risikoen for smelting og danning av istapper. Der man bygger ut loft og etterisolerer oppunder takflaten, blir god lufting av takflaten ekstra viktig. For å redusere ras fra taket, er det en fordel å montere snøfangere. Disse gjør at snøen blir liggende mer i ro og kan smelte sakte. Gelendersnøfangere er vanligst. Disse er imidlertid mindre egnet på takstein av tegl eller skifer, fordi man får stor punktbelastning der snøfangerne er montert. For takstein anbefales ståltrådsnøfangere som fordeles utover hele takflaten, slik at vekten av snø og is blir jevnt fordelt og i større grad ligger i ro.
Ved problemer med istapper, ising i takrenner og nedløpsrør bør man først se på om det er varmetap til loftet og luftingen av takflaten som er årsaken. Dette kan i så fall forbedres, slik at man får mindre avrenning. Varmekabler i takrenner og nedløpsrør kan være en nødløsning hvis man likevel ikke får bukt med problemet.
Klimaendringene fører til at man får flere nullpunktspasseringer i løpet av en vinter, altså oftere smelting og frysing. Dette fører til økte påkjenninger på taket, og større risiko for danning av istapper. Økte nedbørsmengder, oftere slagregn og mer kraftig regn over tid gir behov for økt kapasitet, altså økt diameter, på takrenner og nedløpsrør, og større behov for at tekking og beslag er intakt og fungerer som det skal.
Loftsutbygging
Opprinnelig var loftene i murgårdene luftige og tørre. De var kalde vinterstid og varme om sommeren. De var hyppig i bruk både for lagring og klestørk. De luftige loftene bidro til å transportere ut fuktighet som steg opp fra hele bygningen. Den hyppige bruken gjorde at eventuelle lekkasjer ble oppdaget raskt. Disse fordelene vil man fortsatt nyte godt av i dag hvis man fortsetter å bruke loftet slik det var opprinnelig. Kalde loft vinterstid kan dessuten redusere risiko for smelting fra taket og dermed ising, forutsatt at man har isolert mellom leiligheter og loft.
I mange murgårder er det spørsmål om å bygge ut leiligheter på loftene. Da er det viktig å være oppmerksom på en del risikofaktorer knyttet til bygningsfysikk. Ved å ha en oppvarmet bolig produseres også mye fuktighet. I en loftsleilighet vil det være viktig, men ofte utfordrende, å hindre damp i å presses ut i takkonstruksjonen. Dette gir økt risiko for råteskader i takkonstruksjonen. Loftets kapasitet til å tørke opp resten av bygningen fjernes også ved utbygging av loftet.
En annen negativ konsekvens av loftsutbygging er at tidligere muligheter for tørr lagring og klestørk fjernes. Hver leilighet får mindre lagringsplass, og fuktsensitive gjenstander som papir, klær og møbler må lagres inne i leilighetene. Det samme gjelder klestørk, som da enten må skje ved bruk av energikrevende tørketromler, eller inne i leilighetene – med påfølgende økt luftfuktighet der.
Ved utbygging av loftet til leiligheter må taket fortsatt bygges opp som et kaldt tak med god lufting. Det er viktig at taket blir godt isolert og at man har god ventilasjon og tetting på varm side, slik at man unngår at varme og fukt trenger inn i takkonstruksjonen, og reduserer risikoen for ising.
Utbygging av boenheter på loft fører også med seg strengere krav til blant annet rømningsveier, og mulige pålegg om strengere krav til brannsikring av trapperom enn om man ikke hadde bygget ut loftet.
For å få tilstrekkelig dagslys og bokvalitet på et loft innebærer det også ofte montering av takvinduer og/eller etablering av takterrasser. Begge disse tiltakene øker risikoen for lekkasjer inn i bygningen.
Dette sammensatte bildet av konsekvenser ved loftsutbygging er årsaken til at vi i Murbyen Oslo i utgangspunktet ikke vil anbefale loftsutbygginger.
Solenergi
Spesielt ved omlegging av tak kan også spørsmålet om å montere solceller eller solfangere komme opp. Hvis man planlegger å montere solenergianlegg , må det sendes byggesøknad. . Her vil blant annet verneverdi, synlighet på installasjonen og effekten av anlegget vurderes. Dessuten må ikke innfesting skade opprinnelig eller eldre taktekking. Med god tilpassing og valg av riktig type paneler, kan solceller være et tiltak som ikke vesentlig forringer bygningens uttrykk.
Det er viktig å være oppmerksom på at solcelleanlegg er en omfattende elektrisk installasjon, som kan gi en økt brannrisiko. Det er derfor viktig at monteringen kun skjer av virksomheter som er registrert i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) elvirksomhetsregister, og at man i forbindelse med en eventuell montering også utarbeider en plan for brannsikkerhet og tilkomst for brannpersonell.
Det er ellers viktig å merke seg hvilke reguleringsbestemmelser som eventuelt gjelder i forbindelse med montering av solenergianlegg på den aktuelle adressen før man begynner planleggingen.
Hvordan finner jeg en god håndverker?
Først og fremst – snakk med flere! Spør gjerne andre som har fått utført liknende arbeid om deres erfaringer. Hent inn priser fra flere firmaer slik at du kan sammenlikne, men ikke se blindt på pris eller hvor raskt de kan levere. Se på hva som faktisk benyttes av materialer og metoder, og hva som inngår. Firmaene bør også kunne legge fram referanser på tilsvarende prosjekter.
9 kjappe om tak og loft
- Undersøk historikken. Forsøk å finne ut hva slags tekking bygningen har hatt opprinnelig. Er man heldig, kan man se det på eldre foto, eller det kan stå i branntakster eller beskrivelser som følger med de originale byggetegningene.
- Ta vare på original tekking. Hvis man har original eller eldre tekking, bør man ta vare på denne så langt det er mulig. Med forsiktig demontering kan man som regel få til å legge et nytt, tett undertak, og legge den gamle tekkingen tilbake, enten på hele takflaten, eller deler av den.
- Jevnlig sjekk. Observer gjerne takrenner og nedløpsrør ved kraftig regnvær, for å se om det renner over eller er lekkasjer noen steder. Sjekk også loftet etter en periode med nedbør, for å se om det er tegn til fukt på undersiden av taket.
- Erfarne fagfolk. Bruk fagfolk med rett kompetanse og god erfaring ved håndtering av gammel tekking, eller ved beslagsarbeider. Blikkenslagere er sentrale her. Tekking med takstein eller stålplater vil tømrere med relevant erfaring kunne håndtere.
- Galvanisk korrosjon. Vær klar over problemstillingen med at avrenning fra kobber fører til korrosjon i mindre edle metaller. Alltid kobber under kobber!
- Unngå istapper. God lufting av takflaten og god isolasjon mellom lufting og varme leiligheter er den beste beskyttelsen mot istapper og is i takrenner og nedløpsrør.
- Vurder snøfangere. Tak med takstein bør ha snøfangere som fordeler belastningen jevnt utover takflaten.
- Husk søknadsplikt. Vær klar over at endring av taktekking regnes som en fasadeendring, og vil være søknadspliktig.
- Vær oppmerksom på negative konsekvenser ved loftsutbygging. På grunn av et sammensatt bilde av ulike negative konsekvenser vil ikke Murbyen Oslo anbefale loftsutbygginger.
