Universell utforming
Hvordan gjøre murgården tilgjengelig for flest mulig
Publisert 26.05.2025
Tekst av Ingebjørg Øveraasen
Må en murgård være universelt utformet? Krav om universell utforming eller tilgjengelighet gjelder ikke alltid for murgårder, men det er likevel bra for alle om man strekker seg så langt som mulig for å gjøre omgivelsene mer inkluderende!
Hva er universell utforming og tilgjengelighet?
Disse to begrepene kan forklares på ulike måter. I en videre forstand kan universell utforming beskrives som utforming av de fysiske omgivelsene på en måte som er bra for alle. Når man snakker om «tilgjengelige løsninger», dreier det seg ofte om spesialtiltak mot én bestemt gruppe med redusert funksjonsevne. Et slik tiltak kan være for eksempel en rullestolheis, som løser et problem for én bestemt gruppe, men som ikke nødvendigvis gjør de fysiske omgivelsene bedre for alle. Samtidig vil rullestolbrukere kunne oppleve å bli satt i bås, og i noen tilfeller diskriminerte, fordi de må benytte en spesialløsning, og at på denne måten blir deres funksjonsnedsettelse ekstra synliggjort.
Med en mer teknisk tilnærming, vil de to begrepene ha forskjellig betydning i forbindelse med byggteknisk forskrift (TEK 17). Kort fortalt, er kravene til universell utforming mer omfattende, og gjelder for offentlige bygninger og næringslokaler. For nye boliger, er det krav om tilgjengelighet, som i hovedsak dreier seg om tilrettelegging for bevegelseshemmede.
Relevante tekniske krav
Tekniske krav for universell utforming og tilgjengelighet blir først gjeldende når man skal gjennomføre et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-1, som for eksempel bruksendring eller større ombygging. Da er utgangspunktet at området av bygningen som er berørt av det nye tiltaket, skal oppfylle kravene i TEK 17. For eksisterende bygninger kan det gis fritak fra TEK17 hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader (PBL § 31-2) eller skader antikvariske verdier (PBL § 31-1). Dette betyr at ved søknadspliktig tiltak i en murgård, skal man i utgangspunktet oppfylle alle tekniske krav, men man kan få fritak for noen av dem, dersom de i praksis ikke lar seg gjennomføre.
Kapittel 12 i TEK 17 beskriver krav til planløsning og bygningsdeler i byggverk, både de som skal være universelt utformet, og tilgjengelige. Her er det egne underkapitler for universell utforming, tilgjengelig boenhet, og for ulike områder av bygningen. Kapittel 8 i samme forskrift tar for seg opparbeidet uteareal. Det er omfattende å gå inn i alle kravene, men på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider finnes en god oversikt over forskriften, med veiledning.
Hvorfor tilgjengelighet og universell utforming?
Tekniske krav om tilgjengelighet og universell utforming vil ikke alltid være lovpålagt. Det er likevel bra å ha et mål om en mest mulig inkluderende utforming av fellesarealer, slik at de fungerer godt for flest mulig. Det vil øke antallet personer som en leilighet i murgården vil kunne være aktuell for, samtidig som det vil bidra å gjøre hverdagen enklere for alle. Det er lett å tenke at dette bare gjelder for personer i rullestol, men alle kan oppleve ulike behov i ulike faser, og nedsatt funksjonsevne på forskjellige måter; redusert syn, midlertidig eller permanent bevegelseshemming, gravide, foreldre med barnevogn, barn, eller rett og slett bare at du har hendene fulle med handleposer! Et klassisk eksempel på hvorfor universell utforming er bra for alle, er énhåndsarmatur på vasker. Det ble opprinnelig utformet for personer med nedsatt funksjonsevne i hendene, men er så mye enklere å bruke at de fleste foretrekker dette.
Løsninger for murgårder
Dersom man for eksempel i forbindelse med en bruksendring er pålagt å gjøre et område tilgjengelig eller universelt utformet, er det krav om at man benytter en ansvarlig prosjekterende. Dette vil som regel bety en arkitekt. Arkitekten kan regelverket, og kan samtidig finne skreddersydde løsninger for bygningen. Bistand fra en arkitekt kan også være nyttig selv om man ikke er pålagt å oppfylle krav om tilgjengelighet eller universell utforming, men ønsker å bedre tilgjengeligheten.
Hva kan man gjøre for å bedre tilgjengeligheten selv om det ikke skal gjøres søknadspliktige endringer? For personer med redusert syn, kan belysning og fargesetting gjøre stor forskjell. Gangsoner og trapperom må ha tilstrekkelig belysning. Det bør være en viss kontrast mellom gulv og vegger, mellom vegger og dører, og trapper bør for eksempel ha kontrastmarkering av trappeneser. Kontrastene trenger ikke å være så harde som svart mot hvitt, men det må være farger som ligger godt fra hverandre på en lys-mørk-skala. Her kan man gjerne støtte seg til de tradisjonelle fargene, men sørge for at de blir brukt på en måte som gir god visuell lesbarhet og tilstrekkelig kontrast.
Når det gjelder bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelighet, vil det variere mye hvor enkelt dette er å få til i eldre murgårder. Noen steder kan det være mulig å oppnå en tilgjengelig boenhet i første etasje, og andre steder er det plass til heis enten i trapperom eller som utvendig heissjakt i bakgården. Der det er noen trinn opp til inngangen til trapperommet, kan det være plass til rampe i bakgården. Mindre tiltak som kan bedre tilgjengeligheten, er for eksempel dørpumpe eller døråpner, terskelutjevnere, og håndløpere i to høyder i trappene.
Hvordan ta vare på verneverdier og bygningens uttrykk?
Når man prosjekterer universell utforming eller tilgjengelige løsninger i kulturminner, må man gjøre dette på måter som ikke forringer verneverdiene. Her er et godt prinsipp å gjøre det man kaller «reversible tiltak», altså at man legger til noe som er mulig å fjerne eller endre i ettertid, slik at det er mulig å tilbakeføre bygningen til opprinnelig stand om man ønsker det. Det er også positivt om det er godt lesbart hva som er opprinnelig og hva som er lagt til i ettertid. Videre bør tiltaket, for eksempel en rampe eller en heis, ikke bli mer dominerende enn nødvendig, og helst underordne seg helheten. En arkitekt har kompetanse til å oppnå dette.
Hvis man for eksempel skal fargesette et trapperom for å gi bedre visuell orientering, kan det være en utfordring om man samtidig vil ha en tradisjonell fargesetting. Fargene på både gulv, trapper, dører og nedre del av vegg var ofte mørke, noe som er et dårlig utgangspunkt for visuell orientering. Her kan løsninger være å beholde en opprinnelig, mørk farge på dører, noe lysere farge på gulv og trapper, med en kontrastmarkering på trappeneser. Veggene, som tradisjonelt har todelt fargesetting, kan gjerne ha dette videre, men fargene bør ikke ligge for langt fra hverandre på en lys-mørk-skala. Dette er for at veggen skal oppfattes som én flate. Her vil det være mange individuelle hensyn fra trapperom til trapperom, som en fagperson kan bistå med å finne konkrete løsninger på. Samtidig er god belysning av gangsoner og trapper viktig. Tradisjonelt har trapperommene vært svakt belyst, slik at her må man tenke nye løsninger. Det finnes moderne armaturer med tradisjonelt uttrykk, eller man kan gå for enkle og diskré lamper som underordner seg rommet.
6 kjappe om universell utforming
- De tekniske kravene til universell utforming er omfattende, men gjelder i hovedsak bare offentlige bygninger og næringslokaler.
- Krav om tilgjengelig boenhet gjelder kun ved nybygg eller bruksendring til bolig.
- Det vil sjelden være lovpålagte krav om tilgjengelighet eller universell utforming i en murgård, med mindre det søkes om bruksendring.
- En arkitekt er fagpersonen med rett kompetanse for å finne tilpassede løsninger der det stilles krav om tilgjengelighet eller universell utforming. Arkitekten vil dessuten kunne gi gode råd også der det ikke foreligger formelle krav, men man ønsker å bedre tilgjengeligheten for alle.
- Reversible inngrep og forankring i bygningens historie når man gjør tiltak for å bedre tilgjengeligheten er viktig for å ivareta vernverdier.
- Best mulig tilgjengelighet og universelle løsninger er bra for alle, og bidrar til mer inkluderende omgivelser!
