Materialer og teknikker

Sgrafitto

Sgrafitto er en teknikk hvor lag med våt farge legges på et tørt lag. Vanligvis ble kalkpuss eller kalkmaling brukt. Når øverste lag er halvtørt kan det lages dekorfelt eller figurer ved å skrape fram deler av laget under. Torggata 36 er et eksempel på bruk av sgrafitto.

Torggata+36_Vindu_Foto+Bj%C3%B8rn+Vidar+Johansen%3AMurbyen+Oslo.jpg

Smijern

Smijern er bløtt stål som er lett å forme og bearbeide ved høy varme. Vakre smijernsrekkverk preger mange trapper og balkonger i Oslo. Smijern ble brukt til dørgitre, porter, fasadeornamenter, konsoller, takdekor, utelamper og butikkskilt.

Støpejern

Støpejern er en jernlegering laget for å støpes i former. Støpejern var rimeligere enn smijern og ble ofte brukt til konstruksjoner, gjerder, spir, stolper, trapper, beslag, figurer eller ornamenter. Støpejern kunne males eller behandles for å illudere mer kostbare materialer.

Fresker

En freske er et kunstverk eller en dekor malt direkte på våt kalkpuss. I Oslo er de aller fleste fresker innendørs. Et eksempel på en storslått utendørs freske er fasaden til Skreddergården, i Akersgata 20 ved Stortinget.

Fresker.jpg

Stein

Slipte fliser av naturstein kunne brukes til forblending, innramminger eller dekorative felt på fasadene. Stein kunne også ha grovere, mer rustikk tekstur eller formes til relieffer, figurer eller ornamenter. Den kalles da huggenstein. Stein kunne også dreies til søyler. Slike steinarbeider var kostbare.

Stein.jpg

Sink

Sink er uedelt metall. I ulike legeringer har sink blitt brukt til støping av dekorative skulpturer og bygningselementer, som for eksempel søyler og kapiteler.

Nyklassisisme_Universitetet+i+Oslo_Foto+Bj%C3%B8rn+Vidar+Johansen%3AMurbyen+Oslo.jpg

Portlandsement

Portlandsement er en engelsk oppfinnelse fra 1820-årene. Sementpulveret var laget av brent kalkstein og leire, eventuelt tilsatt kritt. Navnet kom av at den harde sementen liknet på portlandsandstein. Sementen kunne både frihåndmodelleres og støpes i form. Den ble for alvor tatt i bruk i Norge tyve år seinere. Eksempler er Oscarshall slott og universitetsbygningene på Karl Johans gate.

 
 
Bjørn Vidar Johansen (f. 1971)

Kunsthistoriker med 1800-tallets arkitektur som særlig interessefelt.
Johansen har erfaring fra NIKU, Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum.
Siden 2004 har han ledet Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.

Forrige
Forrige

Hvordan ble ornamenter og dekor laget?

Neste
Neste

1800-tallets fargebruk