20-tallsklassisisme

1920 – 1932

Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen

På 1920-tallet ble klassiske former igjen populære i murarkitekturen. Nøkternhet, regelmessighet og symmetri preget bygningene. Uttrykket ble spinklere og mer høyreist enn tidligere. Ofte var det et mål å skape monumentalitet. Nye utbyggingsområder ble helhetlig utformet, gjerne med integrerte plassanlegg og uterom.

Svensk arkitektur var en viktig inspirasjonskildene for arkitektene. «Swedish Grace» ble samlebetegnelse for elegansen som preget svenske kunstindustri og arkitektur. Her smeltet antikkens former sammen med internasjonale samtidsuttrykk som fransk Art Deco og tysk modernisme. 

I Oslo bygget 20-tallsklassisimen først videre på 1910-tallets nybarokke stil. Etter hvert ble uttrykket strammere. Den sparsomme dekoren besto gjerne av forenklede klassiske bygningselementer eller geometriske former. Kontraster mellom materialbruk eller ulike overflatebehandlinger ga liv til fasadene.

Mot slutten av 1920-tallet fikk mange av husene et mer strømlinjeformet og horisontalt preg. “Funkisen” var på vei. 

 

Typiske trekk

Bygningskropp

Blokkformet eller buet.

Klassiske former i Balders gate. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Fasadematerialer

Pusset eller upusset tegl. Kvadere i pussen for å imitere steinblokker. Naturstein i dørportaler og fasadeelementer. Enkle rekkverk av støpejern eller smijern.

Dører

Ett eller to dørblad med geometrisk inndeling, eventuelt enkel dekor og glass med sprosser. Overlysvindu med dekorativt sprosseverk. Dørportal med klassiske søyler, pilastre eller pediment (tempeltrekant). Buede åpninger.

Vinduer

Stående rektangulære, kvadratiske og etter hvert liggende vinduer. Runde eller buede vinduer. Vindusomramminger er ofte laget i pussen eller ikke markert.

Overlysvindu over inngangsdør med dekorativt sprosseverk i Eckersbergs gate 61. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Dekor

Firkantede flater («kasetter») under gesims. Pilastre (inntrukne halvsøyler) og enkle veggfelt. Tannsnitt, konsoller, pedimenter eller enkle bånd og trekninger i pussen. Runde nisjer.

Tannsnitt og geometrisk dekor i veggfelt i Gyldenløves gate på Frogner. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Farger

Hvitt, beige, blekgult, tomatrødt, salviegrønt, rosa eller gråblått.

Kjente monumentalbygg og strøk

  • Deichmanske bibliotek
  • Torggata bad
  • Blindern Studenterhjem
  • Soria Moria
  • Litteraturhuset
  • Ila og Bjølsen

Bjørn Vidar Johansen (f. 1971)

Kunsthistoriker med 1800-tallets arkitektur som særlig interessefelt.
Johansen har erfaring fra NIKU, Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum.
Siden 2004 har han ledet Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.

Forrige
Forrige

Nordisk nybarokk

Neste
Neste

Funksjonalisme