Funksjonalisme

1927 – 1940

Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen

I Oslo ble funksjonalismen introdusert mot slutten av 1920-tallet. Fritidsarkitektur, villaer og mindre murgårder hadde ofte en sammensatt komposisjon. De enklere leiegårdene ble preget av større regelmessighet i fasadene.

Utgangspunktet for funksjonalismen var et ønske om å frigjøre arkitekturen fra konvensjoner og stiluttrykk. Bevegelsen oppstod blant teoretikere og arkitekter i Frankrike, Tyskland og Nederland.

I Skandinavia er funksjonalisme den mest brukte betegnelsen på den modernistiske arkitekturretningen som oppstod på 1920-tallet. «Funkis» var opprinnelig et svensk skjellsord som gjorde narr av de renskårne bygningene.

Funksjonalismen var i begynnelsen et politisk sosialt program. Arkitektene ville bygge rasjonelt med moderne materialer, uten ornamentikk og historiske referanser. Funksjonelle og praktiske behov skulle være utgangspunktet for bygningene. Det var viktig å sikre lys og luft til alle. Boligene skulle være sunne og lettstelte. På tross av at funksjonalismen ikke var tenkt å være en stil i tradisjonell forstand fikk bygningene en rekke felles kjennetegn.

 

Typiske trekk

Bygningskropp

Rektangulær, kubisk eller buet. Kombinasjon av flere volumer, høyt og lavt. Både symmetri og asymmetri. Flate tak. Balkonger/altaner med avrundete sider eller skråstilt mot fasaden.

Avrundete balkonger i Westye Egebergs gate ved Gamle Aker kirke. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Fasadematerialer

Ubehandlet eller pusset og malt tegl/betong. Naturstein i forblendinger, dørportaler, dekorative bånd. Rekkverk i fasademateriale, av bølgeblikk eller enkle jernspiler.

Dører

Speilinndeling eller trelameller. Glassfelt. Hamret, etset glass eller trådglass. Dørhåndtak av tre, messing, bronse, jern, krom.

Vinduer

Liggende eller kvadratisk format, gjerne i “bånd”. Flere fag uten sprosser. Små runde vinduer. Hjørnevinduer. Vinduer av støpejern forekommer.

Båndvindu med fag uten sprosser i Nedre Slottsgate. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Dekor

Ingen ornamentikk. Kontraster mellom materialer og overflatestruktur. Enkle bånd/mønstre i tegl.

Rød ubehandlet tegl lagt i mønster på hovedbrannstasjonen på Arne Garborgs plass. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Farger

Rødlig ubehandlet tegl. Okergult, sitrongult, hvitt, salviegrønt, blått, turkis.

Kjente bygninger i Oslo

  • Ekebergrestauranten
  • Kunstnernes Hus
  • Rådhuset
  • Fyrstikkbygningen på Blindern
  • Saga Kino (Odd Fellow-gården)
  • Samfunnshuset (Sentrum Scene)

Strøk med funksjonalisme

  • Heia ved Bygdøy allé
  • Blindern
  • Kampen – Vålerenga
  • Jordal – Galgeberg
  • Sinsenbyen
  • Briskeby
  • Bislett

Bjørn Vidar Johansen (f. 1971)

Kunsthistoriker med 1800-tallets arkitektur som særlig interessefelt.
Johansen har erfaring fra NIKU, Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum.
Siden 2004 har han ledet Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.

Forrige
Forrige

20-tallsklassisisme