Jugendstil

1898 - 1915

Publisert 04.03.2020
Tekst av Bjørn Vidar Johansen

Mot slutten av 1800-tallet ønsket europeiske arkitekter og formgivere å skape uttrykk som ikke bygde på fortiden. Jugendstilen ble først og fremst en dekorativ stil, men satte allikevel markante avtrykk i arkitekturen.

I land som Frankrike og Belgia dominerte asymmetri, slyngende linjer og fantasifulle plante- og dyremotiver. Der ble stilen snart kalt art nouveau, ny kunst. Østerrike og Skottland ledet an i et mer nøkternt formspråk bygget på symmetri, geometri og stramme linjer. Der ble stilen etter hvert kalt for jugend, ungdom.

Innen arkitektur, innredning og kunstindustri ble materialenes ulike karakter ofte framhevet. Asiatisk kunst, gamle myter og fremmede kulturer var viktige inspirasjonskilder. Moderne former smeltet også sammen med historiske stiluttrykk.

I 1899 var det et stort byggekrakk i Kristiania (Oslo). Allikevel finnes det jugendhus i ulike utforminger. Mange er bygget sent i perioden. Det ble også skapt en kraftfull nasjonalt preget jugendstil med utgangspunkt i motiver og ornamentikk fra vikingtid og middelalder. 

Les mer om jugendstil!

 

Typiske trekk

Bygningskropp

Myke, avrundede hjørner, tårn, karnapper. Asymmetri. Borgaktig preg. Annet hoveduttrykk: Symmetrisk, sirlig, geometriske volumer. 

Fasadematerialer

Pusset tegl, gjerne i ulike overflateteknikker. Ornamentikk i puss, gips eller stein. Forblendinger og detaljer i naturstein. Dekorativt smijern og støpejern.

Bruk av naturstein på fasaden til Interkulturelt Museum på Grønland. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Vinduer

Stående eller kvadratisk format. Inndeling i ulike felt og sprossetyper. Flate buer, utradisjonelle vindusformer. Blyglassvinduer, “glassmalerier”.

Dører

Geometrisk eller organisk inndeling av dørflater og glassfelt. Dekorative beslag av kobber, messing, jern. Gittere av jern. Utsmykket helhetlig døromramming eller portal.

Portal i naturstein rundt hovedinngangen til Torsgate 23. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Dekor

Plante- og dyremotiver. Masker, slynger, friser, girlandere. Fantasifulle ornamenter. Linjer, kvadrater, geometri.

Dekoren på fasaden til Tors gate 1 er inspirert av norsk saga. Foto: Bjørn Vidar Johansen/Murbyen Oslo

Farger

Hvitt, beige. Nøytrale toner. Kraftige jordfarger. Pastellfarger.

Kjente bygninger i Oslo

  • Historisk museum
  • Finansdepartementet
  • Norges Bank II (tidligere Samtidskunstmuseet)

Strøk med Jugendstil

  • Tors gate – Odins gate
  • Thomas Heftyes gate – Bygdøy allé
  • Waldemar Thranes gate – Ila
  • Gimle terrasse
  • Øvrefoss

Bjørn Vidar Johansen (f. 1971)

Kunsthistoriker med 1800-tallets arkitektur som særlig interessefelt.
Johansen har erfaring fra NIKU, Nasjonalmuseet, Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum.
Siden 2004 har han ledet Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo.

Forrige
Forrige

Historisme

Neste
Neste

Nordisk nybarokk